I løpet av to hundre år har flere byggeprosjekter blitt realisert i alternativ form. Andre har blitt satt på vent. Mange har blitt fullstendig skrinlagt. I noen tilfeller var det kanskje like greit?
Helt siden Universitetet i Oslo ble grunnlagt har behovene vært større enn ressursene. Oppgavene er mangfoldige og kompliserte. Det krever ulike bygninger og bygningsmiljø.
Budsjettmangel er hovedårsaken til at mange planer aldri ble satt ut i livet. Også interne konflikter, samfunnsendringer og byutviklingsspørsmål har sørget for at prosjekter ikke ble realisert. Noen var også private forslag eller mer kuriøse initiativer. Politiske føringer ga grunnleggende rammebetingelser. Tidligere var Stortinget involvert i mange flere byggesaker enn i dag. Universitetets virksomhet var i større grad et direkte stortingsanliggende.
Prosjektene speiler sin tid. Noen av dem ville gjort store inngrep i byrom eller landskap og forutsatt at eldre bebyggelse måtte vike. Andre ville vært mer beskjedne. Og noen ble tenkt anlagt på steder hvor det er ingen bebyggelse i dag.
Oslo kunne vært annerledes. Se eksempler fra Sentrum, Tøyen, Bygdøy og Blindern!
En særlig takk til arkivar Anne Britt Halvorsen ved Kulturhistorisk museum for ukjente skatter - og uvurderlig hjelp.
Verdens første campus - et universitetsområde med bygninger for forskjellige fag og formål lagt inn i en parkplan - kunne ligget på Tøyen.
Universitetetsanlegget kunne ligget på Kontraskjæret ved Christiana torv, men havnet i stedet i skuddlinjen fra Akershus festning.
Et universitetet oppført i renessansestil kunne hatt Stortinget som nærmeste nabo, om slottsarkitekt Linstows forslag hadde slått til. Og hva med en teknisk høyskole og kunstmuseum?
Arkeologen Undset foreslo å skille ut samlinger fra universitetet - og etablere et nasjonalmuseum. I kjølvannet kom han med forslag både til påbygg og nybygg.
I 1890 ble det holdt arkitektkonkurranse for Historisk museum. Det ville blitt en annerledes bygning - om arkitekten hadde fått leve...
Vinneren av arkitektkonkurransen for Historisk museum, Karl August Henriksen, utarbeidet også tegninger for vikingskipshus. I Slottsparken.
En underjordisk vikingehall i Oslo sentrum? Det kunne blitt resultatet om Fritz Hollands forslag var blitt møtt med jubel på universitetet.
Universitet med prekær plassmangel! I unionsoppløsningsåret utredet arkitekt Henrik Bull en radikal løsning i Universitetshagen.
Potensielt nytt på Tullinløkka: Vikingskip og kunst i wienersk innpakning.
Med arkitekt Henrik Bulls forslag fra 1905 kunne Kongen fått seg vikingskip - i nedre del av hagen.
Universitetets egen bygningsinspektør leverte klassiske drømmer til Tullinløkka, uten at plassen våknet fra sin tornerosesøvn.
Vikingskipshuset på Bygdøy var opprinnelig tenkt å se ganske annerledes ut. Og visste du at bygningen skulle vært mye større?
Hvalprosjektet mellom Zoologisk museum og Geologisk museum befant seg stadig på dypt vann - før det strandet. For godt.
Konkurransen om vikingskipshus på Bygdøy parkerte ikke debatten om lokalisering. Stortinget gikk fremdeles for Tullinløkka.
Uenigheten mellom universitetet og Stortinget om endelig lokalisering av vikingskipene krevde nye øvelser av arkitektene. Hvor ville skipene ende?
Holger Sinding-Larsen utviklet i 1916 et forslag til hvordan andre realfag kunne få nye bygninger i tilknytning til de naturhistoriske museene.
Utbygging av observatorietomta ved Solli var én av løsningene for å avhjelpe plassproblemer. Også de humanistiske fagene stod på dagsordenen.
Om Tøyen hadde blitt valgt som utvidelsesareale for universitetet, hadde området i og utenfor Botanisk hage sett ganske annerledes ut...
Arkitekt Oscar Hoff utarbeidet flere mulighetsstudier over ny universitetsbebyggelse på Blindern. Denne, fra 1921, viser hvilken bygningsmasse som ble sett på som nødvendig.
Reguleringen av Blindernområdet la opp til ubeskjedne grep som ville fått store konsekvenser for universitetet og byen. Noen rester av planene ligger fremdeles synlige i landskapet.
Vinnerutkastet til Fysikk- og kjemibygningen på Blindern var preget av klassisk tempelarkitektur. Men slik ble den defintivt ikke...
Å få Oslo til å se ut som en europeisk storby har opptatt mange arkitekter. Reguleringssjef Harald Hals mente å ha oppskriften.
Etter forslag om å transformere Universitetsplassen gikk reguleringssjef Hals i gang med Tullinløkka.
Etter krigen ble det debattert om flere deler av universitetet burde få nye bygninger på Blindern. Ikke alle forslag slo til.
Det var ingen selvfølge at det skulle bli utbygging for resten av universitetet på Blindern. Etter krigen ble byggemulighetene i sentrum gått igjennom på nytt.
Vikingskipshuset skulle få et nytt byggetrinn på 1950-tallet. Arkitekt Arneberg prøvde ut flere forskjellige løsninger - på tegnebrettet.
På 1970-tallet kunne en ny museumsbygning basert på moduler reist seg på Tullinløkka. Staten gjorde andre prioriteringer.
I 1977 fikk arkitektene Lund og Slaatto i oppdrag å utrede utbyggingsmulighetene ved universitetets eiendom ved Frederiks gate.
Tidligere forsøk på å bygge på Tullinløkka hadde ikke slått til. Kunne Åse Kleveland lykkes?
En transformasjon av området rundt Blindern T-banestasjon har ikke gått helt på skinner.