Visjon 1914: Arnebergs vinnerprosjekt for Vikingskipshus på Bygdøy
Vikingskipshuset på Bygdøy var opprinnelig tenkt å se ganske annerledes ut. Og visste du at bygningen skulle vært mye større?
I juni 1914 ble Arnstein Arneberg tildelt 1. premie for prosjektet med motto «Osebergdronningen». Arnebergs prosjekt var valgt ut blant 23 bidrag til arkitektkonkurransen. I utlysningen var det spesifisert at den nye museumsbygningen måtte kunne oppføres i flere byggetrinn. Vikingskipene og resten av gjenstandene fra de respektive gravfunnene skulle prioriteres. På sikt skulle hele Universitetets Oldsaksamling flyttes fra Historisk museum til det nye museumskomplekset på Bygdøy.
Et trinnvis prosjekt
Arneberg tenkte dette løst med å oppføre trinnvise fløyer for vikingskipene. Til slutt ville disse utgjøre en korsform. Deretter skulle det oppføres nye bygningsvolumer rundt korsbygningen for de øvrige museumssamlingene. Slik skulle det endelige museumsbygget endte opp som en monumental karré, eller firkantform, med vikingfløyene i midten. Ideen var skissert av museets professor Gustafson før konkurransen ble utlyst, så den var neppe Arnebergs egen.
Nybarokk stil - og middelalderpreg
Arkitektens tegninger viser en borgaktig bygning i tråd med tidens populære stiluttrykk, nordisk nybarokk. Her ble det hentet inspirasjon fra de nordiske landenes monumentalarkitektur fra 15-, 16- og 1700-tallet. Tegningene viser også at Arneberg inkluderte middelalderformer, som for eksempel de spissbuede vinduene vi kjenner fra kirkebygg. De skulle nok spille opp mot museets samling av kirkekunst. Arneberg bearbeidet vinnerutkastet i flere runder. Samme år lager han et utkast hvor middelalderpreget er tonet ned til fordel for et mer rendyrket nordisk nybarokt formspråk. I 1915 er middelalderpreget tilbake, både i form av inspirasjon fra borganlegg, katedraler og kirkebygg av mer beskjedne dimensjoner.
Reduserte ambisjoner
Det nye museumsbygget ble oppført i flere etapper før det stod ferdig i 1957. Skjønt ferdig – den store omsluttende bygningskroppen ble aldri bygget. Vikingskipsfløyene fikk også en ganske annen utforming enn på de første tegningene. Og underveis laget Arneberg igjen nye utkast som kunne ført resultatet i helt andre retninger…
Denne artikkelen er en del av spesialtemaet Fremtidvisjoner: Urealiserte byggeprosjekter ved UiO