Visjon 1977: Utbygging ved Frederiks gate 3

I 1977 fikk arkitektene Lund og Slaatto i oppdrag å utrede utbyggingsmulighetene ved universitetets eiendom ved Frederiks gate.

Bildet kan inneholde: hvit, linje, plan, skjematisk, parallell.
Lund og Slaattos oversikt over utbyggingstrinn I+III. Universitetets gamle kjemibygning, Frederiks gate 3, til høyre. Illustrasjon hentet fra mulighetsstudiet St. Olavs gate 32 (NGO) og Frederiks gate 3 - fremtidig utnyttelse, Statens Bygge- og Eiendomsdirektorat, 1977.

Fem år etter at arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto vant konkurransen om ny museumsbygning på Tullinløkka leverte de en mulighetsstudie for utbygging av de ledige arealene mellom Frederiks gate 23, universitetets gamle kjemibygning, og Den Geografiske Oppmåling (NGO) som den gang lå i bygningene som senere ble tatt i bruk av Kunstakademiet. Statens Bygge- og Eiendomsdirektorat, i dag Statsbygg, stod som oppdragsgiver. Nærhet til NGO, Historisk museum og det gamle universitetsanlegget ved Karl Johan gjorde at arealet hadde potensiale for arealutvidelse for begge institusjonene. Det skulle også sees i sammenheng med arkitektenes plan for museum på Tullinløkka.

Utbygging med skånsomme høyder

Forslaget viser at Frederiks gate 3 var tenkt påbygd med nye fløyer. De skulle være i fire etasjer. Midt på tomta ble det foreslått en frittliggende bygning som kunne utvides etter behov. Den skulle delvis være i to etasjer, delvis i tre. Antall etasjer skulle slik relatere seg til de nærmeste eldre bygningene uten å bli altfor dominerende. Det er nærliggende å tenke seg at Lund og Slaatto så for seg bygninger preget av strukturalisme og moduler, i likhet med deres prosjekt på Tullinløkka.

Bygningsbevaring og grøntstruktur

Hvilke nøyaktige funksjoner som var tenkt inn i de ulike bygningene og byggetrinnene framgår ikke av mulighetsstudiet. Lund og Slaatto antydet behov for barnehage for barna til de universitetsansatte i Frederiks gate 3, eventuelt også for NGO. De viste også til at det kunne anlegges en ny T-banenedgang i forbindelse med prosjektet. Arkitektene gjorde oppmerksom på de eksisterende 1800-tallsbygningene burde bevares uten vesentlige endringer og at store trær og vegetasjon måtte ivaretas. Gode tanker! De pekte også på at området slik det lå, med et til dels neglisjert grøntområde, asfalt og bilparkering med fordel kunne oppgraderes. Så langt har ikke noe byggeprosjektet på området blitt realisert - og området er fremdeles neppe en pryd for øyet... 

Denne artikkelen er en del av spesialtemaet Fremtidvisjoner: Urealiserte byggeprosjekter ved UiO

Av Bjørn V. Johansen
Publisert 21. des. 2020 10:02 - Sist endret 4. jan. 2021 10:09