Visjon 1921: Forstudie til universitetsanlegg på Blindern

Arkitekt Oscar Hoff utarbeidet flere mulighetsstudier over ny universitetsbebyggelse på Blindern. Denne, fra 1921, viser hvilken bygningsmasse som ble sett på som nødvendig. 

Bildet kan inneholde: kunstverk, linjekunst, illustrasjon, tegning.
Mulighetsstudie som visualiserer Blindernkomiteens vurdering av utbyggingsbehovet på Blindern. Denne tegningen av komiteens sekretær, arkitekt Oscar Hoff, ble publisert i Aftenposten 20.04.1921.

Etter en opprivende debatt rundt lokalisering av universitetets nye realfagsbygninger gikk Blindern-alternativet av med seieren. Året etter, i 1921, publiserte komiteen for Blindernutbyggingen et forprosjekt til hvordan det nye området kunne bli seende ut. Det var utført av komiteens sekretær, arkitekten Oscar Hoff. Den bestod ellers av professorene Kristine Bonnevie, Lars Vegard og H.H. Gran. Komiteen la til grunn at det skulle utlyses en konkurranse for området. Etter å ha omtalt planene for hvilke bygninger som burde oppføres meldte Aftenposten at «Konkurrencen vil altsaa væsentlig komme til at omfatte facade-udformingen, den arkitektoniske opbygning samt i nogen grad reguleringen» (20.04.1920). Hoffs forprosjekt – eller studie – skulle vise hvordan bygningene burde plasseres i forhold til fag og funksjoner og hvordan terrenget kunne utnyttes.

Naturfag - med tannlegeutdanning og Riksarkiv?

Komiteen mente at Blindern burde gi plass til instituttene for meteorologi, fysikk, kjemi, farmasi, matematikk, geologi, zoologi og botanikk. Det ble diskutert om ikke tannlegeutdanningen burde legges til Blindern. Et nybygg for Riksarkivet kunne videre være aktuelt på området. En eventuell videre utbygging for de øvrige fagene ved universitetet lå utenfor komiteens mandat.

Et betydelig ambisjonsnivå

Hoffs forprosjekt var ikke ment å realiseres nøyaktig i tråd med tegningen, men den viser ambisjonsnivået for utbyggingen. Det var en betydelig bygningsmasse som ble foreslått, selv om vi må anta at den også inkluderte boliger knyttet opp mot universitetsformål. Planen har en midtakse som bærende element, men den er gjennomgående brutt opp av bygninger og ulike mindre plassrom. Rundt den er det foreslått mindre, uregelmessig anlagte plassrom. Dette er i tråd med idealene som fikk sin tydeligste form i den internasjonale hagebybevegelsen. Oscar Hoff hadde da også tidligere vunnet konkurransen om den nærliggende Ullevål hageby (1913) og stått for Ekeberg hageby (1917). Stilmessig ser Blindernforslaget ut til å holde seg innenfor de to hagebyenes nordiske nybarokke stil, kombinert med trekk fra klassisk arkitektur.

Ringbane til besvær

Hoffs forslag viser et universitetsområde som er mer vendt østover enn dagens situasjon. Det begynner på Marienlyst, på tomta som etter hvert kom til å bli kjent for NRKs bygninger. Også det kommende Blindern Studenterhjem, som ikke var en del av universitetsutbyggingen, var her tenkt plassert med fasade i samme retning. Legg også merke til den inntegnede ringbanen til høyre. Denne jernbanetraseen var tenkt å gå fra Skøyen til Grefsen for å kunne gi togforbindelser som ikke trengte å forholde seg til sentrumsstasjonene. Planene om en ringbane ga hodebry for Blindernutviklingen i mange år framover.

Et langvarig prosjekt

Forstudien av Blindern var ikke Hoffs første. Han hadde publisert en variant i 1919, som del av lokaliseringsdebatten mellom Tøyen og Blindern. Han kom også med en studie i 1920. Da var områdets akse mer dreid mot sydlig retning, slik vi kjenner den i dag. Blindern så uansett ganske annerledes ut da de første bygningene stod ferdig på 1930-tallet – med kun tre bygninger, inkludert en egen for det nyopprettede Institutt for astrofysikk. Dette var resultatet av både en reguleringskonkurranse i 1923, vunnet av Sverre Pedersen, og en arkitektkonkurranse i 1925. Der gikk Finn Bryn og Johan Ellefsen av med seieren. Først rundt 1970 var hele området utbygd.

Denne artikkelen er en del av spesialtemaet Fremtidvisjoner: Urealiserte byggeprosjekter ved UiO

Av Bjørn V. Johansen
Publisert 21. des. 2020 10:17 - Sist endret 4. jan. 2021 12:10