Visjon 1926: Bryn og Ellefsens vinnerutkast til Fysikk- og kjemibygning, Blindern

Vinnerutkastet til Fysikk- og kjemibygning på Blindern var preget av klassisk tempelarkitektur. Slik ble det ikke...

Bildet kan inneholde: fasade, kunst, beige, parallell, kunstverk.
Fysikk- og kjemibygningen slik den var tenkt å se ut fra retning Majorstuen. Finn Bryn og Johan Ellefsens vinnerbidrag, 1926. Copyright Nasjonalmuseet. Rettighetsinnehaver: Finn Bryn. 

Arkitektene Finn Bryn og Johan Ellefsen vant konkurransen om nye bygninger for fysikk-, kjemi- og farmasifagene på Blindern. Som alle andre konkurransebidrag var deres bygninger holdt i nyklassisistisk stil, såkalt «20-tallsklassisisme». Den hadde et noe spinklere og mer geometrisk preg enn den nyklassisistiske stilen hundre år tidligere, som det gamle universitetsanlegget ved Karl Johans gate var del av. Svensk arkitektur var blitt en sentral inspirasjonskilde på 1920-tallet.

Inspirasjon fra Roma

Fysikk- og kjemibygningen skulle fungere som frontbygning og inngangsparti til et eventuelt fremtidig større universitetsområde. I midten var det tenkt en tempelfasade med søyler. Den skulle lede inn til en stor rund vestibyle med søylegallerier kronet av en kuppel. Her var blant annet romersk arkitektur et forbilde. Bygningskroppen var tenkt forblendet med rød tegl og granitt.

Modernismen kommer

Etter seieren i 1926 dro arkitektene på studiereiser til Tyskland, Frankrike og Nederland. Der så de prosjekter som forsterket deres etter alt å dømme allerede etablere interesse for modernismens arkitektur. Funksjonalistiske idealer var på sterk fremmarsj i Europa. Historiske stilidealer skulle forkastes til fordel for moderne uttrykk som svarte på samtidens rasjonelle behov og materialbruk. Dekor og ornamentikk ble sett på som overflødig. Slik kunne også arkitekturen demokratiseres. Funksjonalismen skulle ikke være en stil, men allikevel oppstod det typiske visuelle trekk som geometriske volumer, flate tak, enhetlige flater og horisontale vindusbånd.

Klassisisme blir til funksjonalisme

Planleggingen av Fysikk- og kjemibygningen var kommet for langt til at de kunne endres fullstendig. I stedet fjernet arkitektene de klassiske referansene. Symmetrien og materialvalget bestod. De høye vinduene ble lavere, kuppelen og tempelfasaden forsvant og fasaden ble mer dramatisk geometrisk oppbygd. Bygningen stod ferdig i sin nye drakt i 1935. I dag er navnet kun Fysikkbygningen, etter at Kjemisk institutt flyttet ut på 1960-tallet.

Denne artikkelen er en del av spesialtemaet Fremtidvisjoner: Urealiserte byggeprosjekter ved UiO

Av Bjørn V. Johansen
Publisert 21. des. 2020 10:17 - Sist endret 4. jan. 2021 10:06