UiOs medaljer

Universitetet har stått bak en rekke medaljeutgivelser. Flere professorer har fått sitt portrett preget i edelt metall og UiOs egne jubileer er blitt feiret med egne medaljer. Det har også blitt utgitt medaljer for å minnes viktige nasjonale jubileer.

Universitetet lot i 1856 prege en minnemedalje for å markere professor Christopher Hansteens 50-årige embetsjubileum. Med dette ønsket Universitetet også å hedre seg selv.

”Der var Stas og Heilagdom i Throndheim den Dagen” skrev dikteren Aasmund O. Vinje i Færdaminni fra 1861. Han hadde vært i tilskuer til kong Carl XVs og dronning Louses kroning i Trondheim 5. august 1860. Både da og ved Oscar IIs kroning fikk universitetet preget en minnesmedalje.

Det kongelige Frederiks Universitet har utgitt to jubileumsmedaljer. Medaljen til 50-årsjubileet i 1861 plasserte universitetet i nasjonens tjeneste. Ved 100-årsjubileet i 1911 var det vitenskapen universitetet skulle tjene.

Fra den ble delt ut første gang i 1851 var kronprinsens gullmedalje universitetets mest prestisjefylte prismedalje. Denne medaljen ble delt ut til nasjonens mest håpefulle menn.

Den Skjelderupske medaille ble innstiftet av professor Michael Skjelderup selv i anledning hans 80-års fødselsdag. Sammen med Schiøtz’ gullmedalje for hygienisk forskning utgjør den et unikt par blant Universitetets prismedaljer.

Cato Maximilian Guldbergs gullmedalje er blant de største prismedaljene som er preget i Norge. Den skulle henge høyt – nesten som en Nobelmedalje for ”de matematiske og fysikalsk-kjemiske videnskaper”, som det heter i statuttene.

I 1915 bestemte Universitetet seg for å hedre Hartvig Lassen med å innstifte en prismedalje i hans navn for litteraturhistoriske arbeid. Lassens virksomhet har hatt en avgjørende betydning for ettertidens syn på dikteren Wergeland.

"Den monradske medalje" ble innstiftet i 1886 til ære for filosofen Monrad. Han levde et liv nært knyttet til universitetet. Monrads 70-årsdag og 35-årige virke som professor ga en utmerket anledning til å innstifte en prismedalje.

Kongens gullmedalje etterfulgte kronprinsens gullmedalje. Dette slektskapet gjør den til Norges eldste belønningsmedalje som fortsatt er i bruk. I dag deles den årlig ut til den beste doktorgradsavhandling skrevet av en yngre forsker fra hvert fakultet.

Det norske kongeriket feiret sitt 1000-årsjubileum i 1872. I den anledning fikk Det kongelige Frederiks Universitet laget en egen medalje med innskriften ”TEMPORI SUPERSTES”.

Den sjeldneste av alle prismedaljene fra Universitetet er ”Universitetets gullmedalje for norsk historisk forskning”. Den ble kun utdelt én gang. Motivet på medaljen er en freske av Edvard Munch.

Professor Carl Schiøtz foreslo selv å opprette en pris for hygienisk forskning. Medaljen ble opprettet i 1935 under navnet ”Universitetets gullmedalje for hygienisk forskning”.

Anders Jahre var mest kjent for skipsfart og hvalfangst, men donerte også store beløp til vitenskapens fremme.