Visjon 1885: “Nationalmuseum” på Tullinløkka

Arkeologen Undset foreslo å skille ut samlinger fra universitetet - og etablere et nasjonalmuseum. I kjølvannet kom han med forslag både til påbygg og nybygg.

Bildet kan inneholde: hvit, linje, svart, parallell, skjematisk.
Undsets forslag med utbygging av området rundt universitetsanlegget. Foreslåtte nye byggeprosjekter: A=tilbygg til Skulpturmuseet (midtpartiet til dagens Nasjonalgalleri). B=Det planlagte Historisk museum. C=Bygning for kunst- og tegneskolen. D=Ny universitetsbygning på Gymnastikkbygningens tomt. E=Tilbygg til Domus Media. F=Tilbygg til Universitetsbiblioteket, delvis på Professorboligens tomt. G=Diverse universitetsinstitutter. H-I=Diverse offentlige bygninger. K=Nasjonalteater. Fra Om et norsk National-Museum, 1885.

Ingvald Undset (1853-1893) var arkeolog og ansatt ved Universitetets Oldsaksamling. I sitt relativt korte liv ble han en internasjonalt kjent vitenskapsmann, fikk årlig bevilgning direkte fra Stortinget og etterlot seg en fremtidig nobelprisvinner i datteren Sigrid.

Et nytt museum

I 1884 kom Undset hjem etter to år med studiereiser i Europa. Inntrykkene derfra må ha vært en av årsakene til at han ga ut en egen publikasjon med forslag om å etablere et nytt nasjonalmuseum i Kristiania (Oslo), Om et norsk National-Museum (1885). Forslaget var knyttet opp til Stortingsforhandlingene rundt eventuelle nybygg for universitetet.

Forslag om sammenslåing

Undset gikk inn for at myntsamlingen, samlingen av norske oldsaker og den etnografiske samlingen burde skilles ut fra universitetet og inngå i et nytt nasjonalmuseum. Der tenkte han seg at også Nasjonalgalleriet, Kobberstikksamlingen, Skulpturmuseet og Kunstindustrimuseet burde inngå. Sammen kunne samlingene vise folkets liv og kultur. Han argumenterte mot at alt skulle stilles ut i samme bygning. Ett av argumentene var at i tilsvarende prosjekter utenlands var det ofte kunsten som trakk det lengste strået, mens de kulturhistoriske samlingene fikk mindre egnede fasiliteter.

Nye bygninger i sentrum

Undset mente at planene for en museumsbygning for samlingene til universitetet burde realiseres på vestsiden av Tullinløkka slik det allerede var foreslått. Den skulle inkludere de to vikingskipene som til da var utgravd. Nybygg ville løse presserende plassproblemer og brannfare. Skulpturmuseets bygning på motsatt side av plassen skulle også etter planen få fløyer på hver side. Samlet ville de to bygningskompleksene utgjøre et nasjonalmuseum med felles administrasjon. Mellom de to anleggene tenkte Undset seg en bygning for Den Kongelige tegneskole, eventuelt for en ny teknisk høyskole. Universitetshagen kunne bygges ut med flere universitetsbygninger. En utvidelse av universitetsområdet var ellers foreslått i nedre del av Slottsparken. Der skulle de naturvitenskapelige fagene få plass.

Nasjonalmuseum - uten universitetssamlinger

De to museumsbygningene på Tullinløkka ble fullført etter de eksisterende planene som Undset viste til. Vi kjenner dem som Historisk museum og Nasjonalgalleriet, som mange år senere ble en del av et nasjonalmuseum. Universitetets samlinger ble derimot aldri en del av en slik konstelasjon. Ingen av de andre forslagene førte frem. Universitetshagen, tomten i Slottsparken og midten av Tullinløkka ligger fremdeles som i 1885. Og det er kanskje like bra?

Denne artikkelen er en del av spesialtemaet Fremtidvisjoner: Urealiserte byggeprosjekter ved UiO

Av Bjørn V. Johansen
Publisert 21. des. 2020 10:00 - Sist endret 3. apr. 2021 22:12