Reale damer! Kvinnelige pionerer i realfagene

Tross oppfatninger om at realfag egner seg best for menn, var det før 1930 kun innen disse fagene at kvinner fikk vitenskapelige stillinger ved universitetet. Vår første kvinnelige professor, Kristine Bonnevie, blir husket, men de aller fleste pionerkvinnene er glemt i dag. Prosjektet ”Reale damer” finner dokumentasjon om disse kvinnene. "Reale damer" skapes i samarbeid med Universitetsbiblioteket. Prosjektleder er seniorrådgiver Anne-Mette Vibe. Historien om kvinnene formidles etter hvert som vi får ny kunnskap.

Publisert 25. okt. 2012 18:56

Et klassebilde i svart-hvitt som er over hundre år gammelt. Seks kvinner og en mann stirrer alvorlig og høytidsstemt på fotografen i 1892. Forrest sitter Ragna Nielsen som startet sin private pikeskole i 1885. Gymnaset var toårig og ble en port for kvinner som hungret etter en ny mulighet – universitetsstudier.

Publisert 25. okt. 2012 18:55

Temaet ”Reale damer” er et dokumentasjonsprosjekt om de første realfagkvinnene som var ansatt på universitetet. Her belyses bakteppet. Hvilke skoler kom de fra? Hvilke fag kom de IKKE til? Var de en ensartet gruppe?

Publisert 25. okt. 2012 18:45

Emily Arnesen (1867-1928) ble den andre norske kvinne med doktorgrad innen realfagene. Hun forsket på svamper, og i en periode var hun konstituert bestyrer for Zoologisk museum. I det private var hun en dedikert kvinnesaksforkjemper.

Publisert 25. okt. 2012 18:47

Den lovende geologen Brit Hofseth (1917-1941) fikk den tvilsomme ære å bli hovedperson i en heftig kjærlighetsroman.

Publisert 6. des. 2012 20:38

Før kvinner for alvor inntok universitetet var lærde damer et populært tema i norske vittighetsblader.

Publisert 25. okt. 2012 18:47

Hanna Resvoll-Holmsen (1873-1943) tilbrakte sommeren 1907 alene på Svalbard med gevær og kamera, plantepresse og botaniserkasse. Her startet karrieren til en av våre første plantesosiologer.

Publisert 25. okt. 2012 18:55

På 1860-tallet sørger to kvinner for store reformer i Norge: Gno blir lege, og obduserer lik på kveldstid mens ektemannen vugger barna. Pallas blir skrankeadvokat og tar alle med storm. Og det stopper ikke der…

Publisert 25. okt. 2012 18:44

Alyson Behrentz (1894-1988) var blant de første kvinnelige zoologene ved universitetet. Hun hadde en lang karriere med arbeidsplass ved Zoologisk laboratorium, Institutt for arvelighetsforskning, Tannlegehøyskolen og Anatomisk institutt.

Publisert 25. okt. 2012 18:46

Gudrun Marie Ruud (1882-1958) var knyttet til Zoologisk laboratorium ved Universitetet i 37 år. Ruud var professor Kristine Bonnevies støtte og rådgiver. I laboratoriet utførte hun eksperimentalembryologisk forskning på salamandere.

Publisert 25. okt. 2012 18:47

Mimi Johnson var vår første kvinnelige geolog på museum, i laboratorier og på kartleggingsoppdrag. Hun fant seg godt til rette i skyggen av de berømte professorene.

Publisert 25. okt. 2012 18:47

Da Jenny Hempel disputerte i København i 1916, hadde hun allerede funnet kjærligheten på tur i det norske høyfjellet. Hun fortsatte derfor sin forskning i Norge. Snart måtte vitenskap vike for familie.

Publisert 25. okt. 2012 18:46

Et gammelt, slitt fotoalbum viser en fottur i Jotunheimen juli 1896. De to svogerne Vilhelm Bjerknes og Alfred Bryn startet med toppbestigninger.Ved Turtagrø ble Kristine Bonnevie og Alette Falch med på ferden, to pionerkvinner innen hvert sitt fagområde.

Publisert 25. okt. 2012 18:47

7. desember 1925 forsvarte en kvinnelig doktorand i kjemi sin avhandling, og en av opponentene var oppsiktsvekkende nok en annen kvinne. Dr. Ellen Gleditsch brukte ikke silkehanskene i behandlingen av sin medsøster, noe en reportasje i Oslo Aftenavis kan bevitne.

Publisert 25. okt. 2012 18:47

I 1902 ble Thekla Resvoll (1871-1948) amanuensis ved botanisk laboratorium, og der ble hun værende hele sitt yrkesaktive liv. At hun hadde ektemann, barn og kortklippet hår ser ikke ut til å ha terget noen.

Publisert 25. okt. 2012 18:45

Arvelighetsforsker Aslaug Sverdrup Sømme fikk kritikk for å ha brukt lang tid mellom de vitenskapelige forsøkene og ferdigstillelse av avhandlingen da hun disputerte i 1931. Doktoranden svarte at hun også hadde hatt andre ting å gjøre. Tidligere samme år ble hun mor!

Publisert 25. okt. 2012 18:46

Ellen Gleditsch (1879-1968) studerte radioaktivitet hos Marie Curie i Paris og ble Norges første autoritet innen dette feltet.

Publisert 25. okt. 2012 18:45

Kristine Bonnevie var Norges første kvinnelige professor. Hun hadde en karriere som vitner om styrke, vilje og vitenskapelig teft. Og en genuin interesse for biologifaget.