Visjon 1838: Universitetsbygninger i renessansestil

Et universitetet oppført i renessansestil kunne hatt Stortinget som nærmeste nabo, om slottsarkitekt Linstows forslag hadde slått til. Og hva med en teknisk høyskole og kunstmuseum?

Bildet kan inneholde: kunst, kunstverk, parallell, linjekunst, monokrom.
Hans D.F. Linstow, slottsarkitekt og ansvarlig for områdereguleringen ved Det Kongelige Slott, publiserte denne illustrasjonen i 1838. Universitetsbygningene til høyre. Fra hans Forslag angaaende en Forbindelse mellem Kongeboligen og Christiania by. 1838.

Det Kongelige Slott ble anlagt langt utenfor bykjernen, som den gang var Kvadraturen bak Akershus festning. På 1830-tallet begynte Slottet å ta form. Slottsarkitekt Linstow og hans byggekomité utarbeidet i 1837 et forslag om å legge nye offentlige bygninger langs Slotsveien som skulle lede opp til den nye kongeboligen. Det ble publisert i 1838. Tanken var at offentlige bygninger med betydning ville bidra til å gjøre det attraktivt for byens velstående borgere å oppføre boligpaleer og forretningsgårder i den nye delen av hovedstaden. Slotsveien, i dag Karl Johans gate, skulle bli en aveny i tråd med europeiske byplanidealer.

Symmetrisk plassanlegg

Linstow lyktes med de fleste planene, men tanken om et symmetrisk anlegg med universitet på den ene siden og Storting, kunstmuseum og en teknisk høgskole på den andre ble ikke utført. Universitetet fant sin plass på foreslått sted, men i en annen drakt. Linstow har på forslagstegningen tegnet universitetsfasader i en renessansestil, inspirert av det europeiske 1400-tallets formuttrykk. Det skulle nok signalisere historiske røtter og spille på de europeiske universitetenes bakgrunn som gamle institusjoner og bærere av dannelse og opplysning.

Universitet i á la Greque

Christian Heinrich Grosch tenkte seg også først middelalderinspirerte universitetsbygninger da han fikk oppdraget som arkitekt. Grosch forandret relativt raskt mening. Universitetsanlegget ble oppført i à la Greque, en variant av nyklassisistisk stil som lot seg direkte inspirere av den greske antikkens bygningsarv. Midtbygningen i det ferdige universitetsanlegget, i dag kalt Domus Media, har for eksempel tempelet Erechtheion på Akropolis i Athen som forbilde.
 
Denne artikkelen er en del av spesialtemaet Fremtidvisjoner: Urealiserte byggeprosjekter ved UiO
Publisert 21. des. 2020 10:00 - Sist endret 23. mars 2021 18:30