Det Kongelige Slott ble anlagt langt utenfor bykjernen, som den gang var Kvadraturen bak Akershus festning. På 1830-tallet begynte Slottet å ta form. Slottsarkitekt Linstow og hans byggekomité utarbeidet i 1837 et forslag om å legge nye offentlige bygninger langs Slotsveien som skulle lede opp til den nye kongeboligen. Det ble publisert i 1838. Tanken var at offentlige bygninger med betydning ville bidra til å gjøre det attraktivt for byens velstående borgere å oppføre boligpaleer og forretningsgårder i den nye delen av hovedstaden. Slotsveien, i dag Karl Johans gate, skulle bli en aveny i tråd med europeiske byplanidealer.
Symmetrisk plassanlegg
Linstow lyktes med de fleste planene, men tanken om et symmetrisk anlegg med universitet på den ene siden og Storting, kunstmuseum og en teknisk høgskole på den andre ble ikke utført. Universitetet fant sin plass på foreslått sted, men i en annen drakt. Linstow har på forslagstegningen tegnet universitetsfasader i en renessansestil, inspirert av det europeiske 1400-tallets formuttrykk. Det skulle nok signalisere historiske røtter og spille på de europeiske universitetenes bakgrunn som gamle institusjoner og bærere av dannelse og opplysning.