Visjon 1953: Påbygg til Vikingskipshuset

Vikingskipshuset skulle få et nytt byggetrinn på 1950-tallet. Arkitekten prøvde ut forskjellige løsninger - på papire.

Vikingskipshuset ble oppført i flere trinn. Det fjerde og siste ble innviet i 1957. Det bestod av dagens inngangsparti og forlengelsen som endelig ga plass til flere gjenstander fra Oseberggraven, som for eksempel vognen og sledene. Da Arnstein Arneberg ble utropt til vinner av arkitektkonkurransen for nytt «Nasjonalmuseum» på Bygdøy i 1914 var tanken at et ferdig korsformet vikingskipshus skulle innlemmes i en firkantet bygningskropp. Der skulle det bli utstillingsplass for resten av samlingene til Universitetets Oldsaksamling, ett av museene som senere ble til Kulturhistorisk museum. Den delen av prosjektet ble aldri utført.

Bildet kan inneholde: landskap, hus, maling, land mye, tak.
Ett av Arnebergs utkast til nytt byggetrinn. Det er datert juli 1953. Kulturhistorisk museums arkiv. Foto: Anne Britt Halvorsen.

Forskjellige løsninger

Flere av Arnstein Arnebergs utkast til 1950-tallets fjerde byggetrinn er bevart. Akvarellen over viser en alternativ utforming på fasade og bygningsvolum, men arealbruken ganske lik tilbygget som ble oppført. Det begrenset seg til nytt inngangsparti og en forlengelse av midtaksen. Der skulle de øvrige gravfunnene fra Oseberg endelig få plass og bli stilt ut for publikum. Akvarellen under illustrerer imidlertid at Arneberg også arbeidet med utkast som var i tråd med den opprinnelige planen om et større museumskompleks. Nye fløyer var opprinnelig til slutt tenkt oppført rundt den korsformede bygningen vi i dag kjenner som Vikingskipshuset. «Museet færdig utbygget», har Arneberg skrevet på tegningen.

 

Bildet kan inneholde: landskap, maling, maleri, illustrasjon, tegning.
"Museet færdig utbygget". Akvarell av Arnstein Arneberg, datert juli 1953. Kulturhistorisk museums arkiv. Foto: Anne Britt Halvorsen.

Radikalt - men utdatert?

Formen på bygningen Arneberg her hadde tegnet var derimot radikalt annerledes enn den nordiske nybarokke stilen som hadde preget de fleste utkastene fra 1914 og framover. Inngangspartiet gir assosiasjoner til middelalderens gotikk, men gjenspeiler først og fremst tidens europeiske ny-ekspresjonistiske arkitektur. Fasadens funksjonalistiske uttrykk er mer i tråd med radikal arkitektur fra 1920- og 1930-tallet enn 1953, og står i sterk kontrast til både inngangspartiet og den allerede oppførte bygningskroppen. I dag vet vi ikke hvor mye realisme som lå i dette utkastet fra Arnebergs side, eller i hvilken grad det var en arkitekts måte å prøve ut alternative arkitektoniske virkninger.

Det siste byggetrinnet, slik det ble utført, ga et ganske annet og noe mer beskjedent uttrykk. Kanskje like bra?

Denne artikkelen er en del av spesialtemaet Fremtidvisjoner: Urealiserte byggeprosjekter ved UiO

Av Bjørn V. Johansen
Publisert 21. des. 2020 10:20 - Sist endret 4. jan. 2021 10:08