Visjon 1916: HF-fakultet på observatorietomta

Utbygging av observatorietomta ved Solli var én av løsningene for å avhjelpe plassproblemer. Også de humanistiske fagene stod på dagsordenen.

Bildet kan inneholde: linje, skjematisk, parallell, plan, papir.
Mulighetsstudie av ny bebyggelse på observatorietomta. Ny bygning for de humanistisk-filosofiske fagene var tenkt anlagt på høyden, delvis der Observatoriet fremdeles ligger. MUVs arkiv. 

Tidlig på 1900-tallet hadde universitetet enorme plassproblemer. En rekke utbyggingsprosjekter var nødvendige. Museene og Universitetsbiblioteket hadde allerede flyttet ut fra universitetsanlegget ved Karl Johans gate. Forskjellige utbyggingsmuligheter rundt i byen ble kartlagt, først på tomter som universitetet allerede eide. En av disse var observatorietomta ved Solli plass. To av observatoriets bygninger var allerede revet for å gi plass til det nye Universitetsbiblioteket (dagens Nasjonalbibliotek).

Flertall for utbygging - i en kort periode

I 1915 ble et komitéforslag tatt opp i Stortinget om å bygge ut resten av tomta for universitetsformål. Det fikk flertall – helt til Tøyen og Blindern seilte opp som utfordrere. Universitetets bygningsinspektør, arkitekt Holger Sinding-Larsen, utredet i 1916 hvordan observatorietomta kunne utnyttes best mulig. En av mulighetene var å rive Observatoriets hovedbygning fra 1833 og erstatte det med et nybygg for Det historisk-filosofiske fakultet. Det ville også bli plass for i alle fall to andre fakultetsbygninger på området. Biblioteket kunne utvides bakover.

Kulturarv reddet

I dag kan vi være glade for at Observatoriet, en av Norges viktigste historiske bygninger, ble bevart! Biblioteket fikk tilbygg i to omganger, først som Universitetsbibliotek og deretter i regi av Entra Eiendom, som i dag eier biblioteksanlegget. Resten av planene ble aldri utført.

Denne artikkelen er en del av spesialtemaet Fremtidvisjoner: Urealiserte byggeprosjekter ved UiO

Av Bjørn V. Johansen
Publisert 21. des. 2020 10:01 - Sist endret 23. mars 2021 18:39