Visjon 1948: Plan over utbygging på Blindern

Etter krigen ble det debattert om flere deler av universitetet burde få nye bygninger på Blindern. Ikke alle forslag slo til. 

Bildet kan inneholde: tekst, hvit, linje, skrift, parallell.
Ett av alternativene som ble utarbeidet i 1948 i forbindelse med en utredning i regi av universitetets øverste ledelse, Det akademiske kollegium. Illustrasjonen er hentet fra deres publikasjon Utbygging av Universitetet i Oslo, publisert året etter, i1949.

I forbindelse med utredningen over mulig utbygging ble det laget flere utkast til generalplan for et samlet universitetsanlegg på Blindern. Alle bygget til dels videre på Sverre Pedersens regulering fra 1923, med bygninger og plassanlegg lagt rundt en sentral akse.

Forskjellige bygningsfunksjoner 

Alternativ II, som vises her, har eksisterende bygninger i svart. Planlagte bygninger er ruteskravert. Bygningene med skråskravering er reservearealer. Det var to bærende grep i planen. Nord for Blindernveien ble det foreslått et plassanlegg som skulle være en modernisert variant av Universitetsplassen i sentrum. En administrasjonsbygning (5) dannet midtfasaden og var knyttet til et auditorium maximum (4). På sidene lå henholdsvis bygninger for historisk-filosofiske institutter (2), og juridiske, økonomiske og teologiske institutter (3). Bak auditoriet var det park med basseng som skulle benyttes til svømmetrening og vannaktiviteter i sommerhalvåret. Som fondmotiv og avslutning lå en bygning avsatt til teoretisk-medisinske institutter. I nærheten var det tenkt gymnastikksal og idrettshall (15, 16).

Akse beholdt

I 1949 anbefalte universitetsledelsen at videre utbygging skulle skje på Blindern. Da det nye Blindern reiste seg på 1960-tallet var aksen fremdeles beholdt. På 1990-tallet ble det oppført en ny bygning, Helga Engs hus, tvers overfor Farmasibygningen (7). Den fikk samme form og plassering som på tegningen. Tanken om en slik pendant til Farmasibygningen skrev seg imidlertid også tilbake til 1920-tallet. I 1999 stod Georg Sverdrups hus ferdig på stedet hvor den sydlige delen av nr. 3 var tenkt plassert. Den nye biblioteksbygningen fikk også en forplass, så langt den da eksisterende bebyggelse tillot det. For øvrig ble ingen av de andre hoveddelene av generalplanen realisert.

Denne artikkelen er en del av spesialtemaet Fremtidvisjoner: Urealiserte byggeprosjekter ved UiO

Av Bjørn V. Johansen
Publisert 21. des. 2020 10:17 - Sist endret 10. sep. 2021 10:13