Universitetet er et sentrum for læring og forskning. Hjelpemidler til undervisningen og vitenskapelige instrumenter har alltid vært viktige rammevilkår for kunnskap. Tidligere var det vanskelig å finne midler til selv de nødvendigste hjelpemidlene. Dette gjenspeiles i rapportene fra institutter, laboratorier og museer. Innkjøp av et par nye mikroskop, noen nye preparat, plansjer og bøker ble samvittighetsfullt innført i universitetets årsberetninger. Å fylle containere med ukurant inventar og utdaterte instrumenter var utenkelig.
Her presenterer vi kortere og lengre historier til enkelt-instrumenter, forskningsoppsett og undervisningsmateriale. Vet du om et instrument med en spennende historie, så ta kontakt!
I 1815 ble en kondensator kjøpt fra et dødsbo for å brukes i fysikkundervisningen ved det nye, norske universitetet. Den har blitt brukt helt fram til å dag uten å bli verken utslitt, ødelagt eller utdatert. Slå den!
Alle studenter måtte følge fysikkundervisningen tidlig på 1800-tallet, men dokka som slo kollbøtte ble ikke bare vist fram for å lette stemningen i auditoriet.
Universitetets eldste drogesamling er del av en historie om tverrfaglighet. Botanikere, kjemikere, fysikere og medisinere underviste alle framtidens leger og farmasøyter.
Hvordan måle forbrenning hos en sel, en fugl, et menneske? ½ cc står for en halv kubikkcentimeter gass. UiOs første zoofysiolog målte nøyaktig innhold av respirasjonsgasser i en prøve på en halv kubikkcentimeter.
Kjemiprofessor Peter Waage (1833-1900) var både samfunnsengasjert og totalavholdsmann. Han ivret for at beskatning på øl skulle baseres på etanolinnholdet, og var rask til å benytte ebullioskopet for å bestemme dette.
Dette instrumentet gjenkjennes muligens bare av røntgenkrystallografer som var aktive i 1950-1960 årene, og kanskje til og med bare av dem som var innom Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Vekten, og kunsten å veie er en forutsetning for sivilisasjonens (og kjemiens) utvikling. Mens det tok svært lang tid å utvikle et brukbart termometer, var et måleinstrument for masse tidlig på plass. Da som nå var det viktigere å tjene penger enn å ha innsikt. Og vekten var et nødvendig instrument i all handel.
I 120 år fantes Kipp-apparatet på alle laboratorier verden over. Men rundt 1970 ble det borte. Årsaken var at gassleverandørene da var i stand til å levere gasser også på små stålflasker.
Du kjenner dem kanskje fra egen skolegang eller interiør-magasinenes glansede verden. Undervisningsplansjene hadde også sin plass ved universitetet.
Medisineren Fredrik Georg Gade (1855-1933) var en av landets første mikrobiologer, og ga i 1899 ut læreboken Mikroskopet og den mikroskopiske teknik. Her vises noen eksempler på de flotte illustrasjonene fra denne boken.
Instrumentet ble innkjøpt av en kommende nobelprisvinner i mellomkrigstiden og modifisert med deler fra Luftwaffe etter krigen. Kjemiker Peter Klæboe gir en detaljert beskrivelse av hvordan instrumentet ble brukt, hvem som brukte det og utviklingen av den vitenskapelige metoden.
Polarografen ble konstruert av den tsjekkiske professoren i fysikalsk kjemi: Jaroslav Heyrovský (1890-1967). Instrumentet ble brukt i en analysemetode Heyrovský hadde utviklet, som han fikk nobelprisen for i 1959.
Mikroskopet er det sentrale instrumentet ved et biologisk laboratorium, og har vært bestemmende for hva man til enhver tid kan forske på.
Aktuarstudentenes eksamen var delt inn stilletid og regnekverntid. Kalkulatoren er kanskje ikke så ille likevel…
Hva kan en 150 år gammel undervisningssamling med droger fortelle oss i dag? Historien som begynner å ta form handler om en svaksynt epidemiforskere, om en gammel professor i veterinærvitenskap, om medisinstudenter, farmasilærlinger og om latinske bøyningsformer.
Sammen med den gamle medisinske instrumentsamlingen fant vi noen produktkataloger fra rundt hundre år tilbake. Disse synliggjør hvor forseggjort instrumentene var, og ikke minst hvilket bredt produktspekter ett firma kunne tilby! I en katalog finner vi alt fra veggskap til skalpeller, i en annen både røntgen- og landmålingsutstyr.
På slutten av 1820-tallet begynte Det medisinske fakultet å protokollføre instrumentsamlingen de brukte i undervisningen av landets kommende leger og kirurger. Se eksempler fra samlingen her!
Et nos petimus astra - også vi søker stjernene- står det på Observatoriets grunnstein fra 1830.
