Visjon 1917: Universitets-bygninger på Tøyen

Om Tøyen hadde blitt valgt som utvidelsesareale for universitetet, hadde området i og utenfor Botanisk hage sett ganske annerledes ut...

Bildet kan inneholde: tekst, linje, skrift, plan, skjematisk.
Oscar Hoffs reguleringsplan over Tøyen, versjon 1917. De mørke bygningene eksisterte, mens de mørke grå og skraverte bygningene markerte fremtidige byggetrinn. Boliger er tegnet inn med bred kontur. Det var en nødvendig å sikre finansiering av en universitetsutbygginget ved å selge unna tomter til boligformål. MUVs arkiv. 

I 1913 ble det holdt en skandinavisk arkitektkonkurranse for regulering av universitetets eiendom på Tøyen, inkludert utbyggingsmuligheter for universitetets egne behov. Arkitekten Oscar Hoff delte øverste rangering sammen med en regulering innsendt av den svenske arkitekten Axel Ljunggren. De to arbeidet videre sammen, med Hoff som formelt ansvarlig. Denne tegningen fra 1917 er laget i forbindelse med lokaliseringsdebatten rundt nye bygninger for universitetet. Valget stod mellom Tøyen og Blindern. Det hadde vært flere revisjoner og endringer etter konkurransen, også når det gjaldt hva som ble foreslått bygd inne i Botaniske hage. Det skulle bli flere fram mot vedtaket om Blindernutbyggingen i 1920.

Nytt universitetsområde utenfor Botanisk hage

Her på 1917-planen ser vi at Hoff har videreført eksisterende planer om å forlenge Zoologisk museum og Geologisk museum og binde dem sammen med et hvalmuseum. Det skulle legges nye universitetsbygninger i forkant av museene. Tøyen hovedgård skulle få en ny sammenbindende fløy, i tråd med hvordan man antok at gårdsanlegget hadde vært på 1700-tallet. Utenfor Botanisk hage var det tenkt anlagt et universitetscampus, med fakultets- og instituttbygninger plassert i et mer eller mindre symmetrisk anlagt parklandskap. 

Universitet i nordisk nybarokk? 

Selv on konkurransen var for reguleringen, er det naturlig å anta at Hoff så for seg bygninger i tråd med det nordisk nybarokke formspråket som både han og de fleste andre arkitekter arbeidet innenfor i perioden. Eksempler er bebyggelsen i Ullevål haveby, som ble utformet i tråd med Hoffs vinnerutkast fra 1913, Lindern, Lille Tøyen haveby, bebyggelsen på Torshov og de allerede oppførte museumsbygningene i Botanisk hage. Ingen av de nye universitetsbygningene på tegningen ble oppført, men boligbebyggelsen som er tegnet inn på vest- og nordsiden av Botanisk hage ble i stor grad realisert utover på 1930-tallet. 

Denne artikkelen er en del av spesialtemaet Fremtidvisjoner: Urealiserte byggeprosjekter ved UiO

Av Bjørn V. Johansen
Publisert 21. des. 2020 10:21 - Sist endret 23. mars 2021 18:46