Visjon 1972: Museumsutvidelse på Tullinløkka

På 1970-tallet kunne en ny museumsbygning basert på moduler reist seg på Tullinløkka. Staten gjorde andre prioriteringer. 

Bildet kan inneholde: kunst, parallell, kunstverk, rektangel, illustrasjon.
Perspektiv av museumsbygningen sett fra Universitetshagen. Lund og Slaatto, 1972. Tegningen inngår i Nasjonalmuseets arkitektursamling.

Kjell Lund og Nils Slaatto vant i 1972 konkurransen om en ny bygning på Tullinløkka. Den var en utvidelse av de to museumsbygningene på henholdsvis vest- og østsiden av Tullinløkka, universitetets Historisk museum og Nasjonalgalleriet.

Strukturalisme på Tullinløkka

Bygningen var preget av strukturalismen, en arkitekturretning basert på bruk av moduler. Kubiske og rektangulære moduler var bundet sammen av lavere elementer. De kubiske modulene var kronet av tønnehvelv. Dette geometriske uttrykket var typisk for strukturalismen. Fleksibilitet og endringspotensiale var også et bærende prinsipp. Omtrent samtidig arbeidet Lund og Slaatto også med Studentersamfundets hus, Chateau Neuf, et annet eksempel på arkitektenes interesse for strukturalismen.

Bildet kan inneholde: linje, parallell, rektangel, illustrasjon, kunstverk.
Interiørperspektiv fra Nasjonalgalleriets del av den foreslåtte museumsbygningen. Lund og Slaatto, 1972. Tegningen inngår i Nasjonalmuseets arkitektursamlinger.

Sømløs overgang til universitetet

På tegningen er nordenden av Universitetets Aula tegnet inn halvveis transparent for å antyde forbindelsen til universitetsanlegget ved Karl Johans gate. Vi ser at universitetshagens gjerde er fjernet og Kristian IVs gate innlemmet i et sammenhengende utendørsareal. Lund og Slaattos bygningskompleks dekket store deler av den eksisterende Tullinløkka. På sitt høyeste gikk bygningsmodulene omtrent opp til Historisk museums gesimshøyde.

Andre prioriteringer

I stedet for museumsbygning ønsket tidens regjering å heller prioritere nybygg for Det Norske Teatret. Lund og Slaattos vinnerprosjekt ble aldri ble utført, på tross av revideringer på 1980-tallet. Forslaget om en sømløs overgang mellom universitetshagen og Tullinløkka, derimot, har blitt trukket fram ved ulike seinere anledninger.

Denne artikkelen er en del av spesialtemaet Fremtidvisjoner: Urealiserte byggeprosjekter ved UiO

Av Bjørn V. Johansen
Publisert 21. des. 2020 10:02 - Sist endret 4. jan. 2021 10:08