Visjon 1923 og 1925: Blindernaksen – et pust av utland
Reguleringen av Blindernområdet la opp til ubeskjedne grep som ville fått store konsekvenser for universitetet og byen. Noen rester av planene ligger fremdeles synlige i landskapet.
I 1920 bestemte Stortinget at det skulle oppføres nye bygninger for flere av universitetets realfaglige miljøer. Det skulle skje på Blindern. Det ble også åpnet for at en videre utbygging for resten av universitetet kunne legges til Blindern. En reguleringsplan som dekket begge scenarier var nødvendig, og Sverre Pedersen vant en konkurranse som ble utlyst i 1923. Han var professor i arkitektur og byplanlegging på Norges Tekniske Høyskole i Trondheim.
Akse mellom byen og Blindern
I løpet av de neste to årene bearbeidet Pedersen planene. En grunntanke i arbeidet var etableringen av en akse som endte inne på det fremtidige universitetsområdet. Pedersen hadde først foreslått at den skulle starte ved Frognerkilen, men reduserte lengden til startpunkt omtrent hvor fontenen i Vigelandsparken står i dag. På aksen var det tenkt plassanlegg og avenyer som strålte ut fra dem. Inspirasjonen fra Paris og Roma er tydelig. Å veien opp mot Blindern skulle det anlegges boligstrøk, forretninger og kafeer. På toppen av Tørtberg, som markerer starten på Blindernplatået, skulle aksen føres igjennom en monumental bygning før man var inne på universitetsområdet. Til slutt skulle den ende i en klassisk bygning med kuppel, trolig tenkt for Det medisinske fakultet.
Pust av en mye større verden
I 1925-revisjonen gikk Pedersen langt i å skildre plassrom og arkitektoniske virkemidler. Igjen var det hele preget av en monumentalitet som hørte mer hjemme i en sentraleuropeisk og amerikansk tradisjon enn i lille Oslo. Særlig er de italienske forbildene tydelig. Utendørs trappeanlegg, store plassrom i ulike nivå, tuktet vegetasjon i tråd med barokkens hageanlegg, fontener, bassenger og bygninger med søyler og kupler preger tegningene. Menneskene framstår som små i den store sammenhengen.
Realisert akse i beskjedent format
Pedersen deltok i en egen arkitektkonkurransen for Blindernbygningene uten å nå opp. I 1926 ble arkitektene Bryn og Ellefsen utropt til vinnere. I konkurranseutlysningen hadde det vært åpnet for å lempe på prinsippene i Pedersens regulering, men ønsket om en monumental inngangsbygning ble beholdt – dagens Fysikkbygning. Bryn og Ellefsen beholdt Pedersens symmetri og antydet at aksen skulle bestå gjennom et fremtidig universitetsområde. Det gjorde den, om enn noe forskjøvet, gjennom senere byggetrinn. Noen akse ned til Frognerparken ble det ikke, men det store grøntområdet som ligger mellom Majorstuen og Blindern er restene av arealet som ble avsatt til formålet. I dag er «Friggfeltet» et velkomment grønt- og idrettsområde i byen.
Denne artikkelen er en del av spesialtemaet Fremtidvisjoner: Urealiserte byggeprosjekter ved UiO