Visjon 1915: Sinding-Larsens utkast til vikingskiphus på Tullinløkka - igjen

Uenigheten mellom universitetet og Stortinget om endelig lokalisering av vikingskipene krevde nye øvelser av arkitektene. Hvor ville skipene ende?

Bildet kan inneholde: eiendom, hvit, tak, stil, linje.
Holger Sinding-Larsens utkast fra 1915, slik det ble presentert i Aftenposten, 23.03.1915. Andre aviser publiserte tegningene hans fra 1909, som hadde et mer monumentalt uttrykk. Arkitekten utarbeidet trolig ulike kostnadsversjoner, med dette som et rimeligere alternativ.

At Arnstein Arneberg vant konkurransen om nytt hus for vikingskipene i 1914 betydde ikke at prosjektet umiddelbart kunne realiseres. I 1915 var universitetets valg av tomt på Bygdøy i strid med flertallet i Stortingets byggekomité. Politikerne gikk for utbygging av Tullinløkka. Flere av hovedstadsavisene var tydelige i sin støtte til universitetets planer på Bygdøy, hvor det ble sett på som mer realistisk å kunne la vikingskipsprosjektet utvides et større kulturhistorisk «Nationalmuseum». Avisenes støtte skyldtes trolig i høy grad at mange byborgere ønsket å beholde Tullinløkka som ballplass, sykkelbane, skøytebane og fleksibel arena for arrangementer og folkemøter.

Forslag fra universitetets bygningsinspektør

Universitetets bygningsinspektør og husarkitekt, Holger Sinding-Larsen, relanserte et forslag til vikingskipshus på Tullinløkka. Det var trolig bare gjort mindre endringer på arkitektens planforslag fra 1909. Forslaget i 1915 var fremdeles en lav bygning som skulle binde sammen Historisk museum og Nasjonalgalleriet. Slik kunne den nye bygningen også få flerbruksformål. Siden de to eksisterende museumsbygningene var oppført i to ulike stilarter, jugend og nyrenessanse, valgte Sinding-Larsen å heller se til det nyklassisistiske universitetsanlegget foran byggetomten.

Ny og forenklet variant

Enkelte aviser publiserte en tegning som var forenklet siden 1909-varianten, mens de fleste viste til avbildninger med bare små endringer siden 1909. Tre tempelfasader brøt fremdeles opp nybyggets lange bygningskropp. Hovedinngangspartiet var på disse tegningene markert med to søyleeiker, typisk for Sinding-Larsen på denne tiden. Både hans Zoologisk og Geologisk museum på Tøyen fikk samme grønne innramming av sine respektive inngangspartier.

Ubebygd på Tullinløkka

To år senere ble det nye huset for vikingskipene påbegynt – på Bygdøy. Stemningen hadde skiftet. Tullinløkka ble liggende ubebygd – fram til en bensinstasjon etablerte seg nord på plassen. Den ble liggende blant bilene fram til tidlig på 1990-tallet.

Denne artikkelen er en del av spesialtemaet Fremtidvisjoner: Urealiserte byggeprosjekter ved UiO

Av Bjørn V. Johansen
Publisert 21. des. 2020 10:01 - Sist endret 4. jan. 2021 10:02