Arneberg var en sentral skikkelse i norsk arkitektur i mellom- og etterkrigstida. Han etterlot seg en mangfoldig arv som arkitekt og formgiver. For Universitet i Oslo skapte han Vikingskipshuset på Bygdøy.
Arkitektene/planene
Mange av de aller viktigste norske arkitektene gjennom tidene har tegnet bygninger for Universitetet i Oslo. 1800-tallets internasjonale stjernearkitekt, tyske Karl Friedrich Schinkel, var også involvert i byggingen av universitetsanlegget ved Karl Johans gate.
Det har vært mange planer for utbygging og endring av universitets bygningsmiljø. Mange av dem ble aldri utført. Andre har hatt stor betydning for utviklingen av Oslo som hovedstad.
Finn Bryn og Johan Ellefsen var arkitektene bak 1930-tallets universitetsbygninger på Blindern, skreddersydde for realfagene. I dag er deres bygninger ikoner fra den norske funksjonalismens tidlige år.
Henrik Bull (1864-1953) skapte Historisk museum for universitetet. Museet er en av norsk jugendstils ypperste bygninger. Han måtte tåle sterk kritikk for sitt mesterverk.
Christian Heinrich Grosch (1801–1865) tegnet Observatoriet, palmehus i Botanisk hage og universitetsanlegget ved Karl Johans gate. Hans bygninger preget det offentlige Norge i tiårene etter 1814.
Rundt 1900 startet planleggingen av nye naturhistoriske museumsbygninger på Tøyen: Zoologisk museum, Geologisk museum og Botanisk museum. Og et eget Hvalmuseum!
Landets eneste universitetsarkitekttegnede sjokolade, Lohengrin, tas ut av produksjon. Arkitekten bak Historisk museum, Henrik Bull, kunne også formgi søte gleder. I 108 år har smaken, formen og minnene bundet generasjonene sammen. Massiv Facebook-mobilisering, mediaomtale og underskriftskampanje for å bevare Lohengrin viser stort engasjement.
Karl Friedrich Schinkel (1781-1842) var blant verdens mest berømte arkitekter. Han satte direkte preg på universitetsbygningene i sentrum. Men hvem var han?
Holger Sinding-Larsen (1869-1938) var universitetets bygningsinspektør fra 1907-24.Han tegnet Aulaen, Universitetsbiblioteket og museene på Tøyen. Underveis skapte han et nasjonalt felleseie, ertet på seg landets arkitekter og vant en olympisk medalje.
Verdens første campus - et universitetsområde med bygninger for forskjellige fag og formål lagt inn i en parkplan - kunne ligget på Tøyen.
Universitetetsanlegget kunne ligget på Kontraskjæret ved Christiana torv, men havnet i stedet i skuddlinjen fra Akershus festning.
Et universitetet oppført i renessansestil kunne hatt Stortinget som nærmeste nabo, om slottsarkitekt Linstows forslag hadde slått til. Og hva med en teknisk høyskole og kunstmuseum?
Arkeologen Undset foreslo å skille ut samlinger fra universitetet - og etablere et nasjonalmuseum. I kjølvannet kom han med forslag både til påbygg og nybygg.
Vinneren av arkitektkonkurransen for Historisk museum, Karl August Henriksen, utarbeidet også tegninger for vikingskipshus. I Slottsparken.
I 1890 ble det holdt arkitektkonkurranse for Historisk museum. Det ville blitt en annerledes bygning - om arkitekten hadde fått leve...
Universitet med prekær plassmangel! I unionsoppløsningsåret utredet arkitekt Henrik Bull en radikal løsning i Universitetshagen.
En underjordisk vikingehall i Oslo sentrum? Det kunne blitt resultatet om Fritz Hollands forslag var blitt møtt med jubel på universitetet.
Potensielt nytt på Tullinløkka: Vikingskip og kunst i wienersk innpakning.
Med arkitekt Henrik Bulls forslag fra 1905 kunne Kongen fått seg vikingskip - i nedre del av hagen.
Et tilbygg til universitetets midtbygning kunne gitt et hjem for vikingskipene. Og ny fasade mot Tullinløkka!
Universitetets egen bygningsinspektør leverte klassiske drømmer til Tullinløkka, uten at plassen våknet fra sin tornerosesøvn.
Vikingskipshuset på Bygdøy var opprinnelig tenkt å se ganske annerledes ut. Og visste du at bygningen skulle vært mye større?
Konkurransen om vikingskipshus på Bygdøy parkerte ikke debatten om lokalisering. Stortinget gikk fremdeles for Tullinløkka.
Uenigheten mellom universitetet og Stortinget om endelig lokalisering av vikingskipene krevde nye øvelser av arkitektene. Hvor ville skipene ende?
Holger Sinding-Larsen utviklet i 1916 et forslag til hvordan andre realfag kunne få nye bygninger i tilknytning til de naturhistoriske museene.
Utbygging av observatorietomta ved Solli var én av løsningene for å avhjelpe plassproblemer. Også de humanistiske fagene stod på dagsordenen.