Sentrum/Bygdøy

Henrik Ibsen stoppet opp. Uret i universitetsbygningen Domus Academica har knapt gjort det samme.

Historisk museum på Tullinløkka var universitetets første satsning på en egen museumsbygning. Fram til åpningen i 1904 hadde museene vært integrert i andre universitetsbygninger.

Både før og etter fotografiets gjennombrudd har Observatoriet vært motiv for både profesjonelle kunstnere og amatører. Malerier, trykk, skisser og tegninger er viktige kilder for å få kunnskap om hvordan Observatoriet og omgivelsene har endret seg.

Eldre foto er viktige kilder for å forstå hvordan bygningsfasader har sett ut, endret seg eller vært brukt.

I 1913 ble arkitektkonkurransen for et museum på Bygdøy første gang utlyst. Nå som Statsbygg har kåret vinnere av arkitektkonkurranse for et nytt vikingtidshus passer det fint å presentere de hundre år gamle planene.

I forbindelse med UiOs 200-årsjubileum og Aulaens 100-årsjubileum står festsalen nå frem i ny drakt.  Fra å være preget av slitasje har festsalen igjen blitt et praktbygg UiO kan vise frem med stolthet.

Siden Universitetet i Oslo (Det kgl. Frederiks Universitet) ble opprettet i 1811 har fem bygninger huset sentrale deler av Universitetsbibliotekets samlinger.

Landets mest berømte urverk har gitt bygningen navn på folkemunne, med en viss hjelp fra en verdenskjent dramatiker med kontrollbehov. 1800-tallets internasjonale superstjerne i arkitektur var involvert i byggeprosessen.

”Universitetets astronomiske Observatorium” fra 1833 er blant de eldste bygningene som ble oppført for universitetet. Her arbeidet professor Hansteen blant annet med observasjoner av stjernehimmel, kartverk, tidsangivelse og jordmagnetisme. Deler av arkitekt Grosch’ klassisistiske bygning var i seg selv et stort vitenskapelig instrument.

I 1902 flyttet universitetets tre kulturhistoriske museer inn i den nye museumsbygningen. Debatten raste rundt det nye museet. Å kombinere norske oldsaker med europisk jugendstil var, i følge en professor, like upassende som gris og snippkjole.