Michael Skjelderups gullmedalje

Av Kjetil Kvist

Det var ikke selvsagt at Michael Skjelderup (1769 – 1852) skulle bli professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1813. Han hadde blitt nektet skolegang i sin barndom på grunn av at han stammet, men fikk tatt en legeutdannelse ved Det Kgl. Chirurgiske Akademie. Der var det ikke noe krav om å ha studenteksamen for å få en utdannelse. Skjelderup var kjent for sine store pedagogiske evner og han hadde håpet at gullmedaljen skulle inspirere flere studenter til å bli gode leger.

I 1828 hadde Skjelderup solgt en stor samling anatomiske preparater til Universitetet og det var de 1000 speciedalerne han fikk for salget som dannet det økonomiske grunnlaget for gullmedaljen.

Portrett av professoren

Den 80-årige professoren er portrettert på forsiden av medaljen. Rundt portrettet står navn og tittel, dessuten at medaljen er innstiftet på 80-årsdagen i 1849. Den greske guden for legekunsten, Asklepios, står på baksiden. Han holder fram en krans som skal gis som pris til den som har tatt på seg oppgaven, dette forklares ved den latinske innskriften, ”CONANTI”, som betyr å prøve.

Asklepios og Hygiea

Kjennetegnet til Asklepios er staven som slangen snor seg opp etter. De gamle grekerne betraktet slangen som et hellig dyr med mange legende egenskaper. Asklepios’ datter, Hygiea, er avbildet på en annen av Universitetets prismedaljer: Professor Carl Schiøtz’ gullmedalje for hygienisk forskning. Hygiea var den greske gudinnen for helse. Skjelderups og Schiøtz’ medaljer utgjør et unikt par blant prismedaljene. Beklageligvis er det mange år siden disse to ble delt ut og de må betraktes som opphørt.

Skjelderups medalje ble laget i Tyskland hos et av tidens mest anerkjente medaljeverk: Berliner Medaillen-Münze. Den ble gravert av Emil Schilling, en medaljegravør som var aktiv 1844 til 1865, men som vi ellers vet lite om.

Større enn Kronprinsens gullmedalje, men lavere i rang

Skjelderups medalje sto nok lavere i rang enn Kronprinsens gullmedalje, som ble innstiftet omtrent samtidig. Den var imidlertid både tykkere og tyngre enn Kronprinsens medalje, med sine 35 mm var den også bredere. Den ble også langt sjeldnere utdelt, i dag er det mange år siden sist. Dette skyldes dels at det ofte ikke kom inn svar på prisoppgavene, og når de kom inn, at de ikke helt nådde opp til den standarden man forventet seg.