I det klokka passerer 13.10 ruller utenlandstoget inn på Østbanen i Kristiania. Studentene som har møtt frem denne varme junidagen for hundre år siden er spente. Ombord er gjesten de har invitert, datidens største vitenskapsmann, Albert Einstein.
Matematikk og naturvitenskap
De naturvitenskapelige fagene hadde en sentral stilling ved universitetet helt fra opprettelsen i 1811. Den naturvitenskapelige virksomheten har vært grunnleggende for den økonomiske og teknologiske utviklingen i Norge. Et eget fakultet for disse fagene ble opprettet ved universitetet i 1861.
Under de forskjellige faggruppene vil det etter hvert legges ut artikler og annet stoff. Målet er at nettstedet på sikt skal gjenspeile de naturvitenskapelige fagenes mangfold.
I 1815 ble en kondensator kjøpt fra et dødsbo for å brukes i fysikkundervisningen ved det nye, norske universitetet. Den har blitt brukt helt fram til å dag uten å bli verken utslitt, ødelagt eller utdatert. Slå den!
Alle studenter måtte følge fysikkundervisningen tidlig på 1800-tallet, men dokka som slo kollbøtte ble ikke bare vist fram for å lette stemningen i auditoriet.
Kjemiprofessor Peter Waage (1833-1900) var både samfunnsengasjert og totalavholdsmann. Han ivret for at beskatning på øl skulle baseres på etanolinnholdet, og var rask til å benytte ebullioskopet for å bestemme dette.
Høsten 1815 kunne universitetet starte fysikk og kjemiundervising i et hus i den gamle Brennerigården. Med foreldet utstyr, noen få bøker og en professor som var utdannet matematikk- og fysikklærer.
Vekten, og kunsten å veie er en forutsetning for sivilisasjonens (og kjemiens) utvikling. Mens det tok svært lang tid å utvikle et brukbart termometer, var et måleinstrument for masse tidlig på plass. Da som nå var det viktigere å tjene penger enn å ha innsikt. Og vekten var et nødvendig instrument i all handel.
Bibelen og salmeboka var dei vanlegaste bøkene i norske heimar på 1800-talet. Men kva for ei trykksak låg på bronseplassen? Universitetets almanakk.
Et stort antall dyr og preparater preget utstillingene da Zoologisk museum på Tøyen ble innviet i 1910. Mange kan vi fremdeles finne igjen i et totalt ombygd museum, andre er forsvunnet for alltid.
I 1909 ble Fysisk Selskap opprettet ved vårt universitet. Selskapet eksisterte og hadde virksomhet i perioden 1909-1924. Den håndskrevne møteprotokollen viser bredden i emnene våre fremste fysikere diskuterte.
Botanisk hage på Tøyen var den første norske universitetsenheten som ble anlagt. Dette skjedde i 1814, samme år som Norge fikk sin egen grunnlov. Og hendelsene henger tett sammen.
Massevirkningsloven er den eneste naturlov som er oppdaget av nordmenn. Den er kjent over hele verden, og er alle norske kjemikeres stolthet.
Hønsenetting, pappmasje og maling: Innsiden av montrene på Zoologisk museum avslører hvordan museumsnaturen er snekret sammen av universitetsansatte.
Matematikkfaget ved UiO på midten av 1900-tallet besto av mye undervisning og mindre forskning. Så reiste de unge og lovende til Paris…
Langt inn i 60-årene hadde UiO ikke noe felles dataanlegg, og nesten ingen brukte EDB i sitt arbeid. Små enklaver med spesielt interesserte fagfolk i enkelte MN-institutter fulgte selvhjelpsprinsippet.
Rolf Nordhagen (1927-2013) var EDB-sjef ved universitetet 1974-1986. Her forteller han hvordan han oppdaget datamaskinenes potensiale som ung kjernefysiker på 1950-tallet.
Inne i monteren er fire dyr. En ravn, en fjellrev, en jerv og et dødt reinsdyr. Nei, vent! De er alle døde. Preparerte dyr er de vanligste objektene i en zoologisk utstilling. Men hvordan foregår prosessen som omgjør levende vesener til museumsgjenstander?
I 120 år fantes Kipp-apparatet på alle laboratorier verden over. Men rundt 1970 ble det borte. Årsaken var at gassleverandørene da var i stand til å levere gasser også på små stålflasker.
Renoveringen av museet på 1960- og 70-tallet brakte frem fire nye utstillinger. Miljøvern og dyrefortellinger ble en integrert del av det nye museet.
Dette tyske plansjeverket av botanikerne Franz Engleder og Julius Eichler er fra 1905. Plansjene har vært brukt i undervisningen på Farmasøytisk institutt i mange år. Mange plansjer har blitt borte i årenes løp. Noen av de vi ser her er preget av tidens tann.
På 1800-tallet ble farmasi til dels regnet som et håndverk. Derfor hadde studiet en lang og kronglete vei inn på universitetet.
De botaniske undervisningsplansjene til den tyske botanikeren Gustav Albert Peter er utrolig vakre. Plansjeverket fra 1901 har vært brukt i undervisning av farmasistudenter ved Universitetet i Oslo.
Farmasibygningen sto ferdig i 1931 i all sin funksjonalistiske prakt. Tidlig i 1932 ble bygningen tatt i bruk. Det var universitetets første bygg på Blindern, og huset det nyopprettede Universitetets farmasøytisk institutt. Bli med inn på en historisk omvisning!
Sommeren 1820 drog Baltazar Mathias Keilhau og Christian P.B. Boeck til fjells. Hensikten var å lære mer om botanikken og geologien i Jotunfjeldene, men de unge forskerne greide ikke å motstå fristelsen til å bestige de majestetiske toppene de var omgitt av.
Lenge før larvikittindustrien var oppegående hadde flere av professorene i geologi ved universitetet ivret for at byggherrer og myndigheter skulle utnytte det landet var fylt av – stein – som byggemateriale og pynt på fasader.
Blindern har noen enslige eike-enter. Eller for å holde seg til Tolkiens terminologi: De spredte eiketrærne som står som tause vitner fra Oslo Vest Fangorn. Her omtales hver enkelt av de gamle trærne på Blindern. Alle trærne er sommereik Quercus robus.