Matematikk og naturvitenskap

De naturvitenskapelige fagene hadde en sentral stilling ved universitetet helt fra opprettelsen i 1811. Den naturvitenskapelige virksomheten har vært grunnleggende for den økonomiske og teknologiske utviklingen i Norge. Et eget fakultet for disse fagene ble opprettet ved universitetet i 1861.

Under de forskjellige faggruppene vil det etter hvert legges ut artikler og annet stoff. Målet er at nettstedet på sikt skal gjenspeile de naturvitenskapelige fagenes mangfold.

Bildet kan inneholde: fotografi, svart og hvit, photography, arkivfotografering, monokrom fotografering.
Publisert 5. juni 2020 14:23

I det klokka passerer 13.10 ruller utenlandstoget inn på Østbanen i Kristiania. Studentene som har møtt frem denne varme junidagen for hundre år siden er spente. Ombord er gjesten de har invitert, datidens største vitenskapsmann, Albert Einstein.

Bildet kan inneholde: Metall, Messing.
Publisert 25. mars 2019 10:32

I 1815 ble en kondensator kjøpt fra et dødsbo for å brukes i fysikkundervisningen ved det nye, norske universitetet. Den har blitt brukt helt fram til å dag uten å bli verken utslitt, ødelagt eller utdatert. Slå den!

Bildet kan inneholde: Skulptur, Kunst, Statue.
Publisert 22. mars 2019 10:17

Alle studenter måtte følge fysikkundervisningen tidlig på 1800-tallet, men dokka som slo kollbøtte ble ikke bare vist fram for å lette stemningen i auditoriet.

Publisert 22. feb. 2016 15:54

Kjemiprofessor Peter Waage (1833-1900) var både samfunnsengasjert og totalavholdsmann. Han ivret for at beskatning på øl skulle baseres på etanolinnholdet, og var rask til å benytte ebullioskopet for å bestemme dette.

Bildet kan inneholde: rektangel, tre, skap, merker i treverket, hyller.
Publisert 10. mars 2016 00:02

Vekten, og kunsten å veie er en forutsetning for sivilisasjonens (og kjemiens) utvikling. Mens det tok svært lang tid å utvikle et brukbart termometer, var  et måleinstrument for masse tidlig på plass. Da som nå var det viktigere å tjene penger enn å ha innsikt. Og vekten var et nødvendig instrument i all handel.

Publisert 19. mai 2015 11:52

Bibelen og salmeboka var dei vanlegaste bøkene i norske heimar på 1800-talet. Men kva for ei trykksak låg på bronseplassen? Universitetets almanakk.

Bildet kan inneholde: skråningen, linje, parallell, skrift, kunst.
Publisert 16. okt. 2014 10:35

I 1909 ble Fysisk Selskap opprettet ved vårt universitet. Selskapet eksisterte og hadde virksomhet i perioden 1909-1924. Den håndskrevne møteprotokollen viser bredden i emnene våre fremste fysikere diskuterte.

Publisert 22. mai 2014 14:29

Botanisk hage på Tøyen var den første norske universitetsenheten som ble anlagt. Dette skjedde i 1814, samme år som Norge fikk sin egen grunnlov. Og hendelsene henger tett sammen.

Bildet kan inneholde: hode, fotografi, hvit, grønn, organ.
Publisert 3. juni 2014 09:49

Massevirkningsloven er den eneste naturlov som er oppdaget av nordmenn. Den er kjent over hele verden, og er alle norske kjemikeres stolthet.

Publisert 22. mars 2013 21:31

Hønsenetting, pappmasje og maling: Innsiden av montrene på Zoologisk museum avslører hvordan museumsnaturen er snekret sammen av universitetsansatte.

Publisert 25. okt. 2012 18:40

Langt inn i 60-årene hadde UiO ikke noe felles dataanlegg, og nesten ingen brukte EDB i sitt arbeid. Små enklaver med spesielt interesserte fagfolk i enkelte MN-institutter fulgte selvhjelpsprinsippet.

Bildet kan inneholde: panne, briller, smil, øyenbryn, visjon omsorg.
Publisert 9. okt. 2013 12:50

Rolf Nordhagen (1927-2013) var EDB-sjef ved universitetet 1974-1986. Her forteller han hvordan han oppdaget datamaskinenes potensiale som ung kjernefysiker på 1950-tallet.

Bildet kan inneholde: fugl, nebb, tre, skulptur, fjær.
Publisert 9. apr. 2013 10:10

Inne i monteren er fire dyr. En ravn, en fjellrev, en jerv og et dødt reinsdyr. Nei, vent! De er alle døde. Preparerte dyr er de vanligste objektene i en zoologisk utstilling. Men hvordan foregår prosessen som omgjør levende vesener til museumsgjenstander?

Bildet kan inneholde: blomst, anlegg, botanikk, kvist, blomstrende plante.
Publisert 30. apr. 2020 15:54

Dette tyske plansjeverket av botanikerne Franz Engleder og Julius Eichler er fra 1905. Plansjene har vært brukt i undervisningen på Farmasøytisk institutt i mange år. Mange plansjer har blitt borte i årenes løp. Noen av de vi ser her er preget av tidens tann.

 

Bildet kan inneholde: botanikk, anlegg, blomst.
Publisert 23. apr. 2020 13:45

De botaniske undervisningsplansjene til den tyske botanikeren Gustav Albert Peter er utrolig vakre. Plansjeverket fra 1901 har vært brukt i undervisning av farmasistudenter ved Universitetet i Oslo. 

Bildet kan inneholde: bygning, rom, svart og hvit, maskin, arkitektur.
Publisert 23. apr. 2020 09:25

Farmasibygningen sto ferdig i 1932 i all sin funksjonalistiske prakt. Det var universitetets første bygg på Blindern, og huset det nyopprettede Universitetets farmasøytisk institutt. Bli med inn på en historisk omvisning! 

Bildet kan inneholde: fjellrike landformer, fjell, fjellkjede, maleri, ridge.
Publisert 3. apr. 2020 16:07

Sommeren 1820 drog Baltazar Mathias Keilhau og Christian P.B. Boeck til fjells. Hensikten var å lære mer om botanikken og geologien i Jotunfjeldene, men de unge forskerne greide ikke å motstå fristelsen til å bestige de majestetiske toppene de var omgitt av.

Bildet kan inneholde: bygning, himmel, fasade, farger og nyanser, by.
Publisert 3. apr. 2020 13:03

Lenge før larvikittindustrien var oppegående hadde flere av professorene i geologi ved universitetet ivret for at byggherrer og myndigheter skulle utnytte det landet var fylt av – stein – som byggemateriale og pynt på fasader.

Bildet kan inneholde: tre, hus, svart og hvit, eiendom, monochrome.
Publisert 2. apr. 2020 16:16

Blindern har noen enslige eike-enter. Eller for å holde seg til Tolkiens terminologi: De spredte eiketrærne som står som tause vitner fra Oslo Vest Fangorn. Her omtales hver enkelt av de gamle trærne på Blindern. Alle trærne er sommereik Quercus robus.