Einstein til Studentersamfundet i 1920

I det klokka passerer 13.10 ruller utenlandstoget inn på Østbanen i Kristiania. Studentene som har møtt frem denne varme junidagen for hundre år siden er spente. Ombord er gjesten de har invitert, datidens største vitenskapsmann, Albert Einstein.

Av Nils Voje Johansen, Matematisk institutt, UiO

Bildet kan inneholde: fotografi, snapshot, sittende, svart og hvit, photography.
Foto: Halvor Rosendahl/MUV 

Einsteins generelle relativitetsteori var blitt bekreftet i november 1919, og nærmest over natten var den anonyme fysikeren blitt verdensberømt. Våren 1920 mottok Einstein invitasjoner fra fjern og nær, men likevel fikk de norske studentene ham til Norge for å holde forelesninger om relativitetsteorien. Norge ble dermed det første landet utenom Tyskland hvor han skulle holde offentlige forelesninger om sin banebrytende teori. En fjær i hatten for studentene og universitet.

Solen bøyer lyset

Det var en solformørkelse som gjorde Albert Einstein berømt. Under solformørkelsen 29. mai 1919 hadde astronomene Arthur Stanley Eddington og Andrew Crommelin gjort målinger som viste at lyset fra fjerne stjerner ble avbøyd når det passerte tett ved solen. Resultatene ble lagt frem i London 6. november 1919 på et fellesmøte for The Royal Society og The Royal Astronomical Society. Scenen var satt for et oppgjør mellom ulike verdensbilder, det var duket for kamp: Newton vs. Einstein. Astronomen Sir Frank Dyson redegjorde for resultatene og fortalte at fra Eddingtons observasjoner kunne en utlede at lys som passerte tett forbi solen ble avbøyd med en vinkel lik 1,61 buesekunder. For Crommelins observasjoner var tilsvarende 1,98 buesekunder. Dette stemte godt med Einsteins relativitetsteori som tilsa en avbøyning på ca. 1,7 buesekunder. Under møtet ble det enighet om at lysavbøyningen syntes å være reell, og mange så dette også som en bekreftelse av Einsteins generelle relativitetsteori fra 1916.

«Einstein, den store troldmand»

Blant dem som var tilstede på møtet var også den norske fysikeren Vilhelm Bjerknes. Han var imidlertid ikke overbevist om at Einsteins teori var korrekt, og 1. januar 1920 skrev han til sin venn Svante Arrhenius i Sverige:

Bildet kan inneholde: tegning, skisse, hode, kjeve, linjekunst.
Illustrasjon av Bjerknes fra Under Dusken 7.2.1920.

Paa hjemveien var jeg en tid i London og hilste ogsaa paa venner i Oxford og Cambridge, og var i det «historiske» møte i Royal Society hvor astronomerne fremlagte sine resultater om lysstraalenes bøining i nærheten av solen. Effekten er liten, men der synes ikke at herske nogen tvil om at den er der. Og skal vi saa herefter tro paa Einstein, den store troldmand? Jeg agter ialfald ikke at gjøre det blindt.

Mange eldre fysikere var skeptiske og syntes Einsteins nye teori var underlig, dels fordi den hadde et mer filosofisk utgangspunkt enn de fleste andre teorier, dels fordi matematikken i den var vanskelig og lite kjent blant fysikere. I januar 1920 holdt Bjerknes foredrag i Det norske Videnskaps-Akademi om resultatene fra Londonmøtet og uttalte da: «Einsteins teori er i sin karakter saa forskjellig fra alle fysiske teorier, at det er vanskelig for en fysiker av den gamle skole at ta standpunkt til den.»

Interessert fysikkstudent i Kristiania

Bildet kan inneholde: militær person, militær offiser, uniform, hodeplagg.
Ole Colbjørnsen. Ukjent fotograf. Takk til Tjøstolv Peder Colbjørnesen for bruk av bildet.

En nordmann som tidlig interesserte seg for den generelle relativitetsteorien var Ole Colbjørnsen. Han var født i 1897 på Vegårshei ved Tvedestrand og studerte fra 1915 fysikk ved universitetet under Lars Vegard. Den 15. mars 1918 holdt den 21 år gamle Colbjørnsen foredrag i Fysisk Selskab, en privat forening som hadde som mål å fremme interessen for fysikk ved å avholde regelmessige møter der nasjonale og internasjonale forskningsresultater ble referert og diskutert. Colbjørnsens tema var Einsteins gravitations- og generaliserte relativitetsteori. Etter å ha skissert grunnleggende trekk ved den spesielle relativitetsteorien, gikk han over til å behandle den generelle relativitetsteorien og viste blant annet hvordan man fra Einsteins gravitasjonslikning i første tilnærming fikk den klassiske gravitasjonsloven til Isaac Newton. I neste tilnærming fremkom resultater som på det mest nøyaktige stemte med en uforklarlig dreiningsbevegelse på 43 buesekunder per århundre som var registrert for banen til planeten Merkur. Dette hittil uforklarlige fenomenet lå altså innbakt i Einsteins nye teori, noe som etter Colbjørnsens mening var den beste bekreftelsen på at teorien var korrekt – og det halvannet år før resultatene fra solformørkelsen var kjent! Merkurs uforklarlige dreiningsbevegelse var imidlertid kjent før Einstein utviklet sin teori. Det ville være mer overbevisende om teorien kunne forutsi noe som ennå ikke var oppdaget. To slike kandidater var identifisert og kunne kanskje måles, og det ene var at lys ble avbøyd i sterke gravitasjonsfelt, som for eksempel tett ved solen.

Populærvitenskapelig framstilling av Harald Schjelderup

Bildet kan inneholde: person, ansikt, hode, svart og hvit, portrett.
Harald Schjelderup. Akademisk Revy 31.1 1920.

I tillegg til Colbjørnsen var også en annen student svært opptatt av relativitetsteorien, Harald Schjelderup. Han var født i Dypvåg ved Tvedestrand i 1895 og hadde studert fysikk under Lars Vegard før han rundt 1917 begynte å studere filosofi. Fra januar 1920 hadde Schjelderup stipend for å studere i Tyskland, og herfra skrev han i januar to artikler i Aftenposten. Her gav han en populær, men grundig, innføring i Einsteins relativitetsteori. Fremstillingen er den første brede introduksjon av Einsteins teorier for et allment publikum i Norge.

Strid om Tyskland i Studentersamfundet

Det var Det norske Studentersamfund som inviterte Einstein til Norge. Vi skal derfor si litt om samfunnet i tiden frem mot 1920. Da første verdenskrig avsluttet med våpenstillstand i november 1918, meldte spørsmålet seg om hvordan seierherrene skulle forholde seg til Tyskland. I Det norske Studentersamfund var det også debatter rundt temaet. Debatten toppet seg da samfunnet fikk invitasjon til å delta på en internasjonal studentkonferanse i Strasbourg. Fordi enkelte land ikke var invitert – deriblant Tyskland – vedtok Studentersamfundet høsten 1919 at de ikke skulle sende delegater til konferansen.

Bildet kan inneholde: mennesker, begivenhet.
Styret i Studentersamfundet våren 1920. Ukjent fotograf/Billedsamlingen, Nasjonalbiblioteket.

Dette resulterte i at det sittende styret gikk av, og et nytt ble valgt. I det nye styret kom blant annet Ole Colbjørnsen og Jonas Schanche Jonasen med. Da Studentersamfundet valgte styre for våren 1920, ble Ole Colbjørnsen nestformann. I tillegg var Colbjørnsen medlem av Den Social-Demokratiske Studenterforening. Han hørte altså hjemme på den politiske venstresiden, noe også Einstein gjorde. En av Colbjørnsens radikale kamerater, Trond Hegna, skrev senere om Ole Colbjørnsen: «Han var en tid assistent hos vår ledende astrofysiker Lars Vegard, og hadde vært den drivende kraft da Albert Einstein kom til Kristiania som foredragsholder.»

Tyskvennlige pådrivere

Bildet kan inneholde: person, ansikt, tegning, skisse, hode.
Jonas Schanche Jonasen. Akademisk Revy 6. mars 1920

I Studentersamfundet var det altså sterk vilje til å pleie forbindelser med Tyskland, ja flere nordmenn studerte endog i Tyskland. En av dem var Jonas Schanche Jonasen. Han var født i Sandnes i 1897 og hadde i 1920 stipend for å studere tysk og litteratur i Berlin. Ole Colbjørnsen satt i Studentersamfundets styre, mens Harald Schjelderup og Jonas Schanche Jonasen befant seg i Berlin. Disse tre var viktige aktører i arbeidet med å få Einstein til Norge.

Einstein inviteres

Den 8. mars 1920 dro Harald Schjelderup og Jonas Schanche Jonasen til Haberlandstrasse 5 i Berlin, hvor Einstein bodde. De hadde ikke gjort noen avtale, men synes å ha sendt ham en forespørsel på forhånd. Hvordan besøket forløp beskrev Schanche Jonasen samme dag i et brev til sine foreldre:

I dag var Harald Schj. og jeg hos der grosse Einstein. Vi vil nemlig forsøke at faa ham til Kristiania til Studentersamfundet. Vi traf ham dog ikke hjemme, men sat længe og talte med hans frue, som var umaadelig stolt av sin mand – og med rette. Hun fortalte at han blev rent bestormet med indbydelser – ja sogar fra Japan og China var der kommet. Han hadde lyst til at komme til Norge, sa hun – for der var de saa frisindet og fordomsfri – Einstein er nemlig en rød radikaler – og desuten det at reise er hans liv – han har nemlig zigøinerblod i aarene, la hun smilende til.

Den nye Kopernikus

Studentene hadde altså ikke truffet Einstein og gjorde derfor noen dager senere et nytt fremstøt. Deres andre besøk er beskrevet av Schanche Jonasen i en avisartikkel:

Døren gaar pludselig op og der staar han, den nye Kopernikus. En liten og spænstig skikkelse med et stort – stort hode. En vældig kunstermanke staar som en sky over den høie, dypt furede pande. To brune øine og et deilig smil lyser op i det ellers saa mørke ansigt. Han minder om en kunstner – en tonekunstner. Ja han vil gjerne komme til Norge og tale. []  – Til Kristiania reiser jeg gjerne og jeg har ogsaa lyst til at se dette deilige landet deres.

Den lille deputasjonen følte at de hadde gjort et kupp ved å få Einstein til Kristiania, og Schanche Jonasen skrev stolt hjem til sine foreldre: «Harald Schj. og jeg var forleden hos prof. Einstein – og tænk han vil virkelig reise til Norge. Det blir jo en triumf for Norge at nutidens største videnskapsmand besøker vort land først.» Når Schanche Jonasen skriver «besøker vort land først», sikter han til at Einstein på dette tidspunktet ikke hadde vært i utlandet og forelest om den generelle relativitetsteorien. Den gledelige nyheten ble raskt sendt til Norge, og 8. april kunne Socialdemokraten fortelle: «Professor Einstein kommer til Kristiania i begyndelsen av juni maaned som Studenterdamfundets gjest og vil holde tre sammenhængende forelæsninger om sin berømte teori.»

Einstein kommer til Kristiania

I slutten av mai hadde ennå ikke studentene fått vite datoen for Einsteins ankomst. I mai var han i Nederland, og da han i begynnelsen av juni kom tilbake til Berlin, skrev han til de norske studentene og sa at han nå var klar til å reise til Norge sammen med stedatteren Ilse som ville være hans sekretær. Søndag 13. juni 1920 ankom Einstein Kristiania. Han skulle holde tre foredrag, og Kollegiet hadde stilt Universitetets Aula til disposisjon for studentene. For å finansiere utgiftene til Einsteins reise og oppholdet, ble det solgt billetter. Billettene kostet 5.00, 3.50 eller 2.00 kroner. Det var mulig å kjøpe billettpakker for alle tre forelesningene, det kostet 12.00, 9.00 eller 5.00 kroner. Det var mye penger tatt i betraktning at en arbeider tjente omlag 2 kr per time.

Det nye verdensbillede

Bildet kan inneholde: tekst, font, dokument.
Tidens Tegn 15. juni

Einsteins første foredrag ble holdt 15. juni og hadde tittelen Det nye verdensbillede. I salen var det selvsagt mange professorer og lærere ved universitetet, men mest gledelig for Studentersamfundet var det nok at salen var full av unge mennesker. Professor Lars Vegard introduserte Einstein og fremholdt betydningen av å få høre de nye verdensberømte teorier av mesteren selv og fortsatte: «Det er symbolsk at det nettop er ungdommen som har kalt den nye banebrytende lærde til Norge – de eldre har vanskelig ved aa forlate sin forestillingskrets.»

Bildet kan inneholde: illustrasjon, musikk instrument.
Vittighetspladet Vikingen ser ut til å være enige med Vegard i at «de eldre har vanskelig ved aa forlate sin forestillingskrets.» 3. juli 1920. 

 

Etter Vegards innledning steg Einstein opp til talerstolen og begynte sitt foredrag. Foredraget tok for seg emner fra den spesielle relativitetsteorien. Einstein tok utgangspunkt i Maxwells teori for elektromagnetiske bølger og det faktum at fysikeren A.A. Michelson hadde påvist at lyshastigheten var konstant i vakuum. De uoverensstemmelser dette ledet til i de gamle teoriene ble imidlertid løst i 1905 ved innføringen av den spesielle relativitetsteorien. Einstein viste ved enkle eksempler at tid og rom måtte relativiseres. De hadde ingen absolutt gyldighet, men gjaldt kun i forhold til oppgitte referansesystem. Gikk man fra et referansesystem til et annet fikk man nye verdier, og verdiene var knyttet sammen ved hjelp av gitte likninger, de såkalte Lorentztransformasjonene. Fra disse kunne man vise at klokker i bevegelse gikk langsommere enn klokker i ro, og at legemer i bevegelse ble forkortet i bevegelsesretningen – alt i forhold til en observatør i ro. Til slutt nevnte Einstein noen konsekvenser av teorien. Den viktigste var at masse og energi måtte betraktes som to sider av samme fenomen. De to kunne gå over i hverandre og var bunnet sammen i henhold til formelen E=mc2.

Bildet kan inneholde: linjekunst, sittende, bord.
Einstein på talerstolen i Universitetets aula. Illustrasjon fra Tidens Tegn 16. juni.

Tid og rum

Torsdag 17. juni var det tid for Einsteins andre forelesning. Den hadde fått tittelen Tid og rum. I dette foredraget tok Einstein for seg likheten mellom akselerasjon og gravitasjon. Han benyttet et eksempel hvor en kasse med en observatør inni svevde fritt i verdensrommet uten påvirkning av gravitasjonskrefter. Hvis det er festet et tau til kassen, og noen drar i tauet med konstant kraft, vil kassen få konstant akselerasjon. For en observatør inne i kassen (som ikke kan se ut) er det imidlertid ikke mulig å avgjøre om han blir akselerert eller om han er plassert i et gravitasjonsfelt. Ethvert forsøk han utfører vil kunne forklares like godt med det ene fenomenet som med det andre. Dette ledet Einstein til å formulere ekvivalensprinsippet mellom akselerasjon og gravitasjon. Ut fra dette kunne analyser knyttet til akselerasjon lede til resultater som gjaldt gravitasjon. Et resultat som ble funnet ved den generelle relativitetsteorien, var at lys som passerte gjennom gravitasjonsfelt ville bli avbøyd – nettopp det som ble vist av de britiske astronomene ved solformørkelsen i mai 1919.

Træk av relativitetsteorien

Bildet kan inneholde: tekst, font, dokument, håndskrift.
Annonse i Tidens Tegn.

Tredje og siste forelesningen fant sted fredag 18. juni og hadde tittelen Træk av relativitetsteorien. Den omhandlet emner fra den generelle relativitetsteorien og kosmologiske konsekvenser av den. Einsteins tok her for seg fenomen som viste at man i den generelle relativitetsteorien ikke kan benytte seg av den velkjente euklidske geometrien. Dette viste han ved å se på en sirkelskive som roterte og tenke seg at han benyttet små målestaver til å utmåle lengden av periferi og diameter. De målestavene som ble lagt langs periferien ville bli forkortet i lengderetning, altså ville omkretsen nå bli lengre enn om sirkelskiven var i ro. De målestavene som ble lagt langs diameteren ville ikke bli forkortet siden bevegelsesretningen da var vinkelrett på stavene. Ut fra dette ser man at omkrets delt på diameter ikke lenger er det klassiske resultatet 3,14...., eller pi. Verden kunne altså ikke lenger beskrives ved hjelp av euklidsk geometri! Man måtte i stedet benytte en «ny» geometri, en geometri som beskrev «krumme rom». Fra likningene Einstein så stilte opp, kunne man så vise at verdensrommet var ubegrenset, men allikevel endelig.

Fest og seilas

Bildet kan inneholde: fotografi.
Heinrich Goldschmidt, Einstein og Jacob Schetelig. Foto: Halvor Rosendahl/MUV

Etter forelesningen ble Einstein møtt med stående applaus. Studentersamfundets fungerende formann, Klaus Hansen, takket for de glitrende foredragene, og Einstein svarte med å returnere en hjertelig takk til de norske studentene for deres innbydelse. Lørdag 19. juli ble det holdt fest til ære for Einstein, og her annonserte avtroppende formann i Studentersamfundet, Paul Gjesdahl, at Einstein var valgt til æresmedlem.

Søndag 20. juni var det tid til en seilas på Kristianiafjorden. Geologene stilte sin båt Steinbiten til disposisjon, og sannsynligvis var det geologen Victor Goldschmidt som stod for initiativet. Med på turen var også realfagstudenten Halvor Rosendahl, født i Fana ved Bergen i 1890. To medlemmer av styret i Studentersamfundet var også med, Ole Colbjørnsen og Jørgen Vogt. Den siste var dessuten sekretær for studentenes tidsskrift Akademisk Revy. Selskapet gikk i land på Langodden ved Snarøya for å spise piknik, og takket være Rosendahl, som hadde med seg fotografiapparat, finnes det bilder fra Einsteins besøk i Norge. To dager senere gikk Albert og Ilse Einstein ombord i dampbåten M.G. Melchior for å seile til København – norgesreisen var dermed over.

Bildet kan inneholde: fotografi, tilpasning, photography, arkivfotografering, tre.
Piknik på Langodden. Heinrich Goldschmidt og Einstein står, Studentersamfundets Ole Colbjørnsen og Jørgen Vogt sitter sammen med Einsteins stedatter Ilse. Foto: Halvor Rosendahl/MUV.

Einstein professor i Kristiania?

Høsten 1920 var turbulent for Einstein. I Tyskland ble han utsatt for antisemittiske angrep, og ryktene sa at han vurderte å forlate landet. I Norge arbeidet derfor enkelte for at universitet skulle tilby ham et professorat. Ideen hadde allerede blitt luftet under Einsteins besøk i juni, og medio september sendte Lars Vegard et telegram til Einstein der han redegjorde for initiativet. I begynnelsen av oktober fremmet Det matematisk-naturfaglige fakultet forslag om å opprette et professorat for Einstein. Kollegiet var imidlertid delt i synet på om man burde tilby Einstein en stilling. Flertallet (Axel Holst, Simon Michelet og Jon Skeie) var negative til forslaget og henviste blant annet til universitetets anstrengte økonomi. Mindretallet (Anathon Aall og Carl Størmer) mente derimot at en burde gjøre ekstra ofre for å få en kapasitet som Einstein til universitetet.

Bildet kan inneholde: tekst, linjekunst, organisme, illustrasjon, font.
Nationen syntes nok det hadde vært vanskelig å følge med under foredragene og moret seg med å lage en illustrasjon over «Einsteins absolutt siste foredrag» som ville finne sted 21. juni 2020.

Saken gikk videre til Kirke- og utdanningsdepartementet som la det til statsbudsjettet, siden Kollegiet blant annet hadde gjort det til et økonomisk spørsmål. I forslag til statsbudsjett for 1921/22 finner vi siste akt i saken. Her står det: «Departementet ser sig under de nuværende vanskelige økonomiske forhold ikke istand til å foreslå noen bevilgning hertil.» Men hva om man hadde tilbudt Einstein et professorat? I ettertid må vi nok konkludere med at det er lite sannsynlig at han ville takket ja. I et brev til Vilhelm Bjerknes fra november 1920 kommenterte Einstein saken: «Jeg tror jeg kan og må holde ut i Berlin, selv om det ikke alltid er like lett.»

Hvorfor reiste Einstein til Norge? 

Spørsmålet er vanskelig å besvare fullgodt, spesielt fordi Einstein selv ikke gir noe direkte svar. Det er imidlertid påfallende at han reiste til Norge, hvor det ikke fantes noe betydelig miljø innen teoretisk fysikk, mens flere mer prominente land måtte vente. Sett i ettertid er det sannsynlig at ett av Einsteins motiv var å bidra til at Europa skulle gjenoppta forbindelsene med Tyskland. Isolasjonen etter krigen var betydelig, for eksempel var tyske vitenskapsmenn utelukket fra konferanser og møter i regi av landene som var med i The International Research Council, en organisasjon opprettet med utgangspunkt i seierherrene fra første verdenskrig. Skulle Tyskland komme på fote, og nøden blant folk flest avta, måtte Tyskland inkluderes i gjenreisningen av Europa. Hva var da bedre enn å starte med ungdommen i et nøytralt land?

«Videnskaben bør bygge Bro mellem Nationerne»

Einstein antydet allerede ved ankomsten til Norge noe i denne retning. I et intervju med Aftenposten uttrykte han «sin glæde over, at han havde faaet indbydelse af studenterne til at besøge Kristiania og lære ungdommen i et neutralt land at kjende.» At slike tanker var viktige for ham ser vi også i et intervju han gav til den danske avisen Politiken: «Jeg mener, at Videnskaben bør bygge Bro mellem Nationerne, og jeg vil gerne gøre, hva lidt jeg formaar, til at knytte de mange Baand, som den forfærdelige Krig har faaet til at briste.» Under oppholdet i Norge hadde Einstein lovet Jørgen Vogt å skrive en hilsen i tidsskriftet Akademisk Revy. Hilsenen sendte han fra Berlin, og den stod på trykk 2. oktober 1920. Her nevner han den rollen studentene kan spille i oppbyggingen av det nye Europa:

Bildet kan inneholde: tekst, avis, avispapir, papir, utgivelse.

I takknemmelig erindring om de herlige sommerdagene, som jeg fikk tilbringe som gjest hos de norske studentene i Kristiania, sender jeg Dere her en hjertelig hilsen fra mitt studiekammer i Berlin. Hos dere har jeg lært å kjenne et studentersamfunn, som er fri for snevre nasjonalistiske tendenser og som holder de felles kulturidealene høyt. Til tross for at jeg jo allerede har mange semestre bak meg, er det en stor glede at dere har opptatt meg i deres muntre krets, hvor jeg følte meg ganske som hjemme. Ved siden av upersonlige og rent saklige forbindelser som forener alle land, trengs ektefølende, frie mennesker med et klart blikk og god vilje. Dere er slike mennesker, og det er å håpe, at dere som studenter i et nøytralt land, kan bringe verdifulle bidrag til helbredelsen av den europeiske psyken. Med de beste ønsker om fremgang for Det norske studentersamfunn og norsk forskning.

Deres Albert Einstein

Kilder

Artikkelen bygger på arbeid gjort i forbindelse med boken: Johansen, Nils Voje. Einstein i Norge, Cappelen 2005 og Res Publica 2010. En liknende artikkel er publisert i tidsskriftet Fortid nr. 1 – 2011. Alle sitat er også oppgitt i boken, med referanser.

Landene som var med fra opprettelsen av The International Research Council i 1919 var Frankrike, Storbritannia, USA, Belgia, Hellas, Italia, Polen, Portugal, Romania, Serbia, Brasil, Canada, Sør-Afrika, Australia, New Zealand og Japan. Se f.eks. Kragh, Helge, Quantum Generations, s. 140 – 154.

Flere foto fra turen til Langodden:

piknik med einstein

 

Emneord: Vitenskapshistorie, Universitetshistorie, Einstein, Fysikk Av Nils Voje Johansen
Publisert 5. juni 2020 14:23 - Sist endret 9. juni 2020 15:15