Botanisk hage for Norges vel

Botanisk hage på Tøyen var den første norske universitetsenheten som ble anlagt. Dette skjedde i 1814, samme år som Norge fikk sin egen grunnlov. Og hendelsene henger tett sammen.

Maleriet av P. A. Balke fra 1820-tallet viser Botanisk hage til venstre. Det nederste veksthuset er ikke med på dette bildet. Oslo Museum

Tre år tidligere ga Frederik 6 sin tilslutning til opprettelsen av et norsk universitet. Danmark-Norge var dratt inn i Napoleonskrigene, og alle nordmenn hadde fått føle på kroppen hvor avhengige de var av Danmark under den engelske handelsblokaden. Isolasjonen fra Danmark hadde gitt grobunn for selvstendighetstanker. Det kongelige Selskap for Norges vel ble dannet i 1809, og der ble det lagt planer for norsk næringsutvikling og for et norsk universitet. Kongens aksept for et norsk universitet i 1811 ble gitt i håp om å dempe den norske misnøyen.

Et moderne universitet

Universitetsplanene var i særklasse i samtiden: Et moderne universitet i opplysningstidens ånd, der økonomi, teknologi og naturvitenskap skulle gis en sentral plass i egne fakulteter. Universitetet ble lagt til Christiania, og Frederik 6 ga gården Tøyen i gave til universitetet. Planene for universitetsanlegget var ambisiøse, men inflasjon skapte en virkelighet langt unna planene. Da undervisningen startet opp i 1813, var det i leide lokaler i kvadraturen.

Botanikk og statsøkonomiske vitenskaper

Botanisk hage var den eneste institusjonen som ble anlagt på Tøyen. Om det ikke ble egne fakulteter for naturvitenskap og økonomi, så er den tidlige etableringen av hagen et tegn på at universitetet fortsatt var ment å bidra til norsk næringsutvikling. Kartlegging av Norges flora skulle skje med blikk for nyttevekster, som så kunne sankes og selges eller settes i kultur. En norsk farmasinæring trengte legeplanter. Vitenskapelig forsøksdyrking av kornsorter, rotfrukter og andre nyttevekster for å finne sorter tilpasset det varierte norske klimaet skulle gjøre landbruket mer effektivt og med større mulighet for å dyrke for salg. Dette understrekes av at hagens første bestyrer, Christen Smith, var professor i botanikk og statsøkonomiske vitenskaper. Det var skapt en tro på at Norge var et land med nok egne naturressurser og med mulighet for å utvikle vår egen ekspertise. Dette var viktige momenter når Riksforsamlingen møttes på Eidsvoll.

Overgartner Siebke anlegger hagen

Overgartner Johan Siebke. Ukjent fotograf/MUV.

Planen for Botanisk hage ble utarbeidet av overgartner F. L. Holbøll ved Botanisk hage i København. Christen Smith var bare så vidt med på å stikke ut hagen før han dro ut på noen lengre utenlandsreiser. Han døde ved Kongofloden i 1816, og stillingen hans ble ikke erstattet på grunn av den trange økonomien i årene etter krigen. Det ble zoologen Rathke som fungerte som bestyrer helt fram til 1845. Hovedansvaret for etableringen av hagen falt dermed på overgartneren Johan Siebke, som hadde vært elev og senere undergartner hos Holbøll. Siebke anla hagen raskt, tross manglende profesjonell ledelse og dårlig økonomi. Berggrunnen, med alunskifer og leire, var heller ikke ideell. Siebke bodde i Tøyen hovedgård, som alle overgartnere fram til 1980. Han hadde også rett til å selge en prosentandel av frukt og andre naturalier fra Botanisk hage.

Frø fra fjern og nær

Den første tiden ble stuene i Tøyen hovedgård brukt til oppformering av planter. Hagen fikk et stort utvalg fra Københavns botaniske hage, Peder Anker bidro med planter fra Bogstad gård. Frø fra ekspedisjonene til Smith ble også dyrket frem, blant annet daddelpalmen, Smiths Palme, som har vært et ikon i hagen helt til den knakk på grunn av lang tids plassmangel i år 2000. Rathke fikk trykket hagens første frøkatalog i 1823, der hele 607 ulike planter var i kultur. Det første veksthuset sto ferdig i 1819, og ett til var klart til bruk i 1825. Veksthusene var tegnet av arkitekt C. H. Grosch, som senere også tegnet Observatoriet og universitetsbygningene i Sentrum.

De første veksthusene med drivbenker i forgrunnen. Fra P. F. Wergmanns Panorama over Christiania fra 1835.

Botanikkundervisningen

Da professor Smith reiste utenlands ble overlærer Richard Martin Flor fra Christiania Katedralskole ansatt for å holde botanikkundervisningen for medisinstudentene. Senere, i 1817, fikk han stilling som universitetslektor. Flor hadde vært et sentralt medlem i Norges Vel, og var svært opptatt av folkeopplysning og næringsutvikling. Han hadde også gjort et forsøk på å bygge opp en botanisk hage i Paléhagen noen år før Botanisk hage på Tøyen, og hadde kanskje håpet på en mer sentral stilling ved Universitetet. Flor hadde ikke gode arbeidsvilkår og slet fra før med dype depresjoner. I 1820 druknet han seg Christianiafjorden og det skulle ta flere år før lektorstillingen ble besatt igjen, noe som selvsagt preget undervisningen.

Manglende styring

Bestyreren Rathke hadde ikke kapasitet til eller interesse av å styre driften av Botanisk hage. Siebke fikk derfor for mye ansvar og for frie tøyler. Det gikk gradvis nedover med den vitenskapelige delen av driften. Hagebruket som ga salgsinntekter ble det derimot stadig mer av. Universitetsledelsen maktet ikke å styre verken Rathke eller hagedriften, men i 1834 fikk de satt inn botanikeren M.N. Blytt som medbestyrer. I 1845, da Rathke var 75 år gammel, ble han tvunget til å søke avskjed fra stillingen sin.

Rathkes kobberstikk av Botanisk hage fra 1825, viser Holbølls plan. Naturhistorisk museum.

 

 

 

Profesjonalisering i neste generasjon

Fokuset på næringsutvikling som var til stede ved grunnleggelsen av Botanisk hage forsvant sammen med mange andre ambisjoner på grunn av den dårlige økonomien og manglende fagkompetanse - det ikke var noen fungerende professor i botanikk gjennom universitetets første 30 år! Det er likevel all grunn til å være imponert over hvordan overgartner Siebke fikk bygget opp institusjonen med enkle midler.

Generasjonen etter Siebke og Rathke brakte med seg to store satsninger i hagen. M.N. Blytt var opptatt av den systematiske botanikken og laget en norsk flora. Frederik Schübeler, som var ansatt i hagen samtidig med Blytt i mange år før han overtok som bestyrer, fikk fart på nytteplanteforsøkene i Botanisk hage. Han organiserte et nettverk med forsøksdyrkere over hele landet. Et halvt århundre etter oppstart ble Botanisk hage virkelig en institusjon for fremme av Norges vel.

Kilder:

Collett, John Peter 2011: Universitetet i Oslo 1811-1870. Universitetet i nasjonen.

Borgen, Liv 2014: Botanisk hage 1814-2014: Historien om en hage

Av Anne Vaalund
Publisert 22. mai 2014 14:29 - Sist endret 28. okt. 2014 09:19