Instrumentet ble innkjøpt av en kommende nobelprisvinner i mellomkrigstiden og modifisert med deler fra Luftwaffe etter krigen. Kjemiker Peter Klæboe gir en detaljert beskrivelse av hvordan instrumentet ble brukt, hvem som brukte det og utviklingen av den vitenskapelige metoden.
Kjemi
Det har vært undervist og forsket i kjemi gjennom hele universitetets historie. Fagets viktige posisjon i norsk vitenskap har vært markert med flere nybygg. Flere av universitetets internasjonalt mest kjente forskere har vært kjemikere. Farmasi regnes også som et kjemifag, men har ut fra sin egenart vært et eget institutt ved universitetet siden 1932.
Vekten, og kunsten å veie er en forutsetning for sivilisasjonens (og kjemiens) utvikling. Mens det tok svært lang tid å utvikle et brukbart termometer, var et måleinstrument for masse tidlig på plass. Da som nå var det viktigere å tjene penger enn å ha innsikt. Og vekten var et nødvendig instrument i all handel.
I 120 år fantes Kipp-apparatet på alle laboratorier verden over. Men rundt 1970 ble det borte. Årsaken var at gassleverandørene da var i stand til å levere gasser også på små stålflasker.
Polarografen ble konstruert av den tsjekkiske professoren i fysikalsk kjemi: Jaroslav Heyrovský (1890-1967). Instrumentet ble brukt i en analysemetode Heyrovský hadde utviklet, som han fikk nobelprisen for i 1959.
Kjemiprofessor Peter Waage (1833-1900) var både samfunnsengasjert og totalavholdsmann. Han ivret for at beskatning på øl skulle baseres på etanolinnholdet, og var rask til å benytte ebullioskopet for å bestemme dette.
Dette instrumentet gjenkjennes muligens bare av røntgenkrystallografer som var aktive i 1950-1960 årene, og kanskje til og med bare av dem som var innom Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Høsten 1815 kunne universitetet starte fysikk og kjemiundervising i et hus i den gamle Brennerigården. Med foreldet utstyr, noen få bøker og en professor som var utdannet matematikk- og fysikklærer.
Massevirkningsloven er den eneste naturlov som er oppdaget av nordmenn. Den er kjent over hele verden, og er alle norske kjemikeres stolthet.
Med dagens øyne kan vi si at universitetets første campus lå ved Christianias gamle torv. Der reiste universitetet sin første bygning, hvor kjemi- og fysikkundervisningen fant sted.