Sommeren 1820 drog Baltazar Mathias Keilhau og Christian P.B. Boeck til fjells. Hensikten var å lære mer om botanikken og geologien i Jotunfjeldene, men de unge forskerne greide ikke å motstå fristelsen til å bestige de majestetiske toppene de var omgitt av.
Geofag
Geofagenes røtter i Norge går tilbake til Bergseminaret på Kongsberg. Samlinger herfra ble overført til det nye norske universitetet, hvor det tidlig ble undervist i geologi. Undervisningen og forskningen ved universitetet har spilt en stor rolle for utviklingen av Norge, blant annet som oljenasjon. Geofag i dag inkluderer også andre fag enn klassisk bergartsgeologi og mineralogi, for eksempel meteorologi, naturgeografi, geofysikk og petroleumsgeologi.
Lenge før larvikittindustrien var oppegående hadde flere av professorene i geologi ved universitetet ivret for at byggherrer og myndigheter skulle utnytte det landet var fylt av – stein – som byggemateriale og pynt på fasader.
I 1919 foreslo professor i geologi ved Universitetet i Oslo Olaf Holtedahl en norsk tverrfaglig vitenskapelig ekspedisjon til Novaja Semlja.
Geologi for samfunnet ble første gang brukt som slagord for Norges geologiske undersøkelse (NGU) i 1986, men ambisjonene om at kartleggingen skulle styrke både den geologiske forskningen og være nyttig for samfunnet, har sine røtter tilbake til opprettelsen i 1858.