Akrobat på professorens kateter

Alle studenter måtte følge fysikkundervisningen tidlig på 1800-tallet, men dokka som slo kollbøtte ble ikke bare vist fram for å lette stemningen i auditoriet.

Akrobaten er fra sent 1700- eller tidlig 1800-tall. Denne dokka har bodd i en treeske i over 200 år. Foto: Helge Brekke/MUV

Av Thorleif Aass Kristiansen

På hele 1800-tallet inngikk fysikk i datidens examen philosophicum. Realfagene var del av dannelsen alle studenter skulle få, og det var derfor mange studenter til stede under fysikkforelesningene. Jacob Keyser var universitetets første professor i både fysikk og kjemi. Han brukte instrumenter i demonstrasjoner for å vise fysiske prinsipper.

 

Tyngdepunkt, bevegelsesmengde og rotasjon

Et av instrumentene som Keysers studenter kan ha fått se, var denne dokka, utformet som en kinesisk akrobat. Den har bodd i en treeske i over 200 år. Inne i dokka er det et hulrom med kvikksølv. Dermed flytter dokkas tyngdepunkt seg når den blir satt i bevegelse. Esken kan enkelt omgjøres til en trapp, og med et lite dytt tar akrobaten flikkflakk nedover trappen. Dokka ble brukt til å demonstrere tyngdepunkt, bevegelsesmengde og rotasjon av faste legemer.

Vitenskapelige leketøy

Dette instrumentet er et kroneksempel på vitenskapelige leketøy, et fenomen som oppsto på slutten av 1700-tallet. Etter at samlinger av demonstrasjonsinstrumenter begynte å bli vanlig ved universiteter og blant lærde privatpersoner, kom det et marked for leketøy og fornøyelseseffekter som viste fysiske og kjemiske prinsipper. Forløpere til kjemisett og trappetroll. Lek og underholdning som pedagogisk virkemiddel går lenger tilbake enn man ofte tenker.

Foto: Helge Brekke/MUV

Kupp på auksjon

Akrobaten er gammel, sannsynligvis fra sent 1700-tall. Før den kom til Oslo, tilhørte den Thomas Bugge (1740-1815), som var professor i matematikk og astronomi ved Københavns universitet. Da Bugge døde, ble hans private instrumentsamling solgt på auksjon. På vegne av det nyetablerte Kongelige Frederiks universitet kjøpte Keyser store deler av samlingen.

Hissig professor

Vi vet ikke hvor mye Keyser faktisk brukte dokka i forelesningene. Han var ellers ikke kjent for sin humoristiske sans. Keyser slo hardt ned på tilløp til tull og tøys blant tilhørerne, og skal ha vært beryktet for å skjelle ut assistenten de gangene demonstrasjoner gikk galt.

Geriatrisk kollbøtte

I dag er ikke kollbøttene like spretne og grasiøse som de var i 1815. Dette er ikke bare fordi akrobaten er over 200 år gammel, men trolig også fordi kvikksølvet har fordampet. Her demonstreres den:

 

 

Bildegalleri

Dukken er ikke bare gammel og atletisk. Den er også utrolig fin! Den står nå bak glass i utstillingen Det fysiske kabinett. Her ser vi den fra flere vinkler:

Kinesisk purzelmann

Kilder

Turner, Gerard L'E. «Scientific toys», The British Journal for the History of science 20.4 (1987), 377–398. Dokka er nevnt på side 388.

Tor Ivar Hansen (red.), Universitetet i Oslo 1811 – 2011. Bok 9: Studentminner (Oslo: Unipub, 74–75. Her kan man lese om Keysers temperament.

A. W. Hauch, Begyndelses-Grunde til Naturlæren: Anden og forbedrede Udgave: Første Deel (Kiøbenhavn, 1799), § 116.

Daniel Isaachsen, "Fysikken og meteorologien", i Det kongelige Fredriks universitet 1811–1911 (Kristiania: Aschehoug, 1911), 480-481.

Søk i Universitetshistorisk gjenstandsbase

Av Thorleif Aass Kristiansen
Publisert 22. mars 2019 10:17 - Sist endret 25. mars 2019 16:01