Hullkort i kjeller'n og CYBER på Kjeller

Langt inn i 60-årene hadde UiO ikke noe felles dataanlegg, og nesten ingen brukte EDB i sitt arbeid. Små enklaver med spesielt interesserte fagfolk i enkelte MN-institutter fulgte selvhjelpsprinsippet.

Av Per Harald Jacobsen

Man måtte finne ut av tingene selv, det eksisterte ikke noen EDB-tjeneste som kunne hjelpe til og det hele var organisert i Matematisk institutt. Utstyret til rådighet var tre snegler med dagens øyne: Først NUSSE, så Wegematic og IBM 1620.

IT formaliseres

Man vurderte leiekjøring utenfor universitetet andre halvdel av 1960-tallet, og tanken om et bredere tilgjengelig lokalanlegg for universitetet tok form. I 1966 ble Per Ofstad vår første datasjef og året etter kom det første store hullkortanlegget CDC 3300. I 1968 ble Ole-Johan Dahl vår første dataprofessor.

Samling rundt konsollet på IBM 1620. Fra venstre: Kjemikerne Jan Hvoslef og Almenningen, Ole Amble, Rolf Nordhagen og Per Ofstad. Bildet er sannsynligvis fra brakken hvor anlegget sto før det ble flyttet til administrasjonsbygningen. Foto: IT-historien@UiO.

Brukermiljø i Underetasjen

Interessen for EDB økte, også utenfor Mat.Nat.fakultetet, og det oppsto et aktivt og kreativt brukermiljø rundt anlegget. CDC 3300 ble plassert i underetasjen i matematikkbygningen. Der ble hullkort punchet og kjørt på anlegget. Resultater i form av utskrifter kunne deretter hentes. Dette ble et naturlig samlingspunkt for EDB-brukerne fra både MN og andre fakulteter. DDPP var et populært program for å analysere data og slo an blant samfunnsviterne, HF-brukere hadde programmer for tekstanalyse og UB begynte å utvikle elektroniske samlingskataloger. Den første undervisningen i databehandling foregikk på anlegget. Det vibrerte.

CDC 3300 levde i nesten ti år. EDB ble tatt i bruk av stadig flere, men var ikke allemannseie. Det fantes ikke noe kontorutstyr hos den enkelte eller noe datanett mellom miljøene og EDB-anlegget. Alt foregikk i Matematikkbygningen, med unntak av et par hullkort-terminaler.

EDB-Sentret

I 1970 hadde voksende EDB-operasjonen ved universitetet for lengst gått ut over MN-fakultetes grenser. EDB-Sentret ble opprettet, og året etter var den første EDB-sjefen, Rolf Nordhagen, på plass med nytt EDB-råd og EDB-styre.

CDC 3300 sin levetid ble innholdsrik. Anlegget ble utnyttet til fulle, selv med oppgraderinger underveis. Behovet for regnekraft var langt fra dekket, og nye brukergrupper begynte å anvende EDB. Brukere med regnebehov konkurrerte med småkjøringer én masse i undervisningssammenheng. I 1972 ble universitetet med i et femparts samarbeid med forskningsmiljøene på Kjeller om Regneanlegget Blindern-Kjeller. CYBER-anlegget på Kjeller med datalinjeforbindelse til Blindern ble et kjærkomment tilskudd for regneorientert bruk.

Maskinrommet til CDC 3300 med coreskap og kontrollere med magnetbåndstasjoner. Konsollet i forgrunnen. Foto: IT-historien@UiO.

Terminalnett

Samme år ble også SV-Tjenesten og Planavdelingen i UB etablert, og året etter kom HF-DATA. EDB-bruken begynte å spre seg, og vi så de første tilløpene til datanettet i form av et terminalnett som blant annet sørget for tilknytning mellom SV-terminalen og CDC 3300, og forbindelsen til RBK-anlegget på Kjeller. Men det var langt fram til et generelt datanett til alle kriker og kroker av universitetet. Og hva skulle det være godt for? Nesten ingen hadde terminaler, og PC-er var ikke oppfunnet ennå!

Norsk Data

CDC 3300 var levert av Control Data. Det neste anlegget skulle komme fra Digital, men press om å støtte norsk industri førte til at maskiner fra Norsk Data dukket opp på universitetet på slutten av 1960-tallet. ND-utstyr ble brukt i laboratorier, i utviklingen av datanettet, som lokal regneressurs hos Fysikk/Kjemi og for kontorstøtte og tekstbehandling flere steder.

Knappe ressurser

Årene før EDB-Sentret ble opprettet og hele perioden med CDC 3300 var preget av trang økonomi. Datautstyr var dyrt, området var nytt og det var krevende å finne budsjettmessige åpninger for større investeringer sentralt og til lokal utrustning. CDC 3300 alene kostet 5-7 mill.kr. i anskaffelse og oppgraderinger. Også på personalsiden skortet det og EDB-Sentret hadde i mange år en meget knapp stab i forhold til det økende omfanget av EDB-sektoren ved universitetet.

Interaktiv databehandling – DEC-10

CDC 3300 ble tatt ut av produksjon i 1976. Det hadde vært et populært EDB-anlegg og mange hadde investert mye i kompetanseoppbygging og programmering. De ville gjerne at et nytt anlegg ble en videreføring av den samme tankegangen og de samme bruksmåtene, bare med større kapasitet. Men man så en annen utvikling hos flere ledende universiteter og i industrien i USA: Det gikk mot interaktiv EDB-bruk fra terminaler tilknyttet et sentralt anlegg med datanett.

Etter en krevende prosess ble terminalanlegget DEC-10 valgt som erstatter for CDC 3300. DEC-10 ble installert i 1976 og med det gikk universitetet over til interaktiv databehandling. Den nye bruksmåten slo godt an, og hullkortene forsvant gradvis til fordel for terminalbruk. Det nye anlegget hadde også et langt bredere programtilbud enn CDC 3300 hadde, og man måtte i mindre grad programmere selv.

Maskinrommet klargjøres for DEC-10 sommeren 1976 etter at CDC 3300 er avviklet. Foto: IT-historien@UiO

«Instituttets terminal borte i gangen»

Terminalkapasiteten til DEC-10 ble tidlig en flaskehals, og tilknytning av terminaler ble nøye prioritert mellom brukergrupper. I realiteten var det terminaler i brukerarealene i U-etasjen i Ma-bygget og på terminalrom i enkelte bygninger og brukermiljøer – de aller fleste hadde fremdeles ikke utstyr på eget kontor, men måtte bruke «instituttets terminal borte i gangen».

Datanettet vokser

Den økende terminalbruken satte fokus på utbyggingen av datanettet på universitetet. Samtidig med anskaffelsen av DEC-10 kom UNINETT i gang som et nasjonalt projektsamarbeid for utvikling og drift av et felles datanett med tjenester for universitetene og forskningsmiljøene.

Institutt for informatikk

I 1977 ble Institutt for informatikk opprettet. Undervisningen ved IFI foregikk på det nye undervisningsanlegget DEC-20 som ble anskaffet i 1982 som en avlastning for DEC-10 hvor volumet av studentkjøringene etter hvert hadde blitt et problem.

Brukermiljø i oppløsning

Det var også kapasitetsproblemer for brukere med større beregningsoppgaver, og her kom det lokale Fysikk/Kjemi-anlegget (en NORD-maskin) til unnsetning et par år senere. I 1982 ble også RBK-anlegget erstattet med en ny og større CYBER-maskin. Terminalbruken tok over for hullkortene, og behovet for å oppsøke EDB-Sentret ble mindre. Brukermiljøet i Underetasjen i matematikkbygningen gikk gradvis i oppløsning.

Av Per Harald Jacobsen
Publisert 25. okt. 2012 18:40 - Sist endret 9. okt. 2013 12:48