I det klokka passerer 13.10 ruller utenlandstoget inn på Østbanen i Kristiania. Studentene som har møtt frem denne varme junidagen for hundre år siden er spente. Ombord er gjesten de har invitert, datidens største vitenskapsmann, Albert Einstein.
Fysikk
I 1843 fikk universitetet sin første fulle vitenskapelige stilling i fysikk. De siste tiårene av 1800-tallet økte interessen for faget. Den monumentale fysikk- og kjemibygningen på Blindern, innviet 1936, symboliserer den store betydningen faget hadde fått i mellomkrigstidens Norge.
Snakkende gassflammer, gyroskop, sfærometer og magdenburske halvkuler. Dette og mye mer finnes i Det fysiske kabinett. Se fysiker Thorleif Aass Kristiansens digitale omvisninger.
Filmene er laget av Tora Kyllingstad.
I 1815 ble en kondensator kjøpt fra et dødsbo for å brukes i fysikkundervisningen ved det nye, norske universitetet. Den har blitt brukt helt fram til å dag uten å bli verken utslitt, ødelagt eller utdatert. Slå den!
Alle studenter måtte følge fysikkundervisningen tidlig på 1800-tallet, men dokka som slo kollbøtte ble ikke bare vist fram for å lette stemningen i auditoriet.
Bibelen og salmeboka var dei vanlegaste bøkene i norske heimar på 1800-talet. Men kva for ei trykksak låg på bronseplassen? Universitetets almanakk.
I 1909 ble Fysisk Selskap opprettet ved vårt universitet. Selskapet eksisterte og hadde virksomhet i perioden 1909-1924. Den håndskrevne møteprotokollen viser bredden i emnene våre fremste fysikere diskuterte.
Helmut Ormestad og Otto Øgrim var fysikere på Universitetet i Oslo, men det var formidling som var deres store lidenskap. Radio og fjernsyn ble en viktig arena. I førti år var Øgrim og Ormestad et begrep. Fysikerne ble universitetets største kjendiser.
Et nos petimus astra - også vi søker stjernene- står det på Observatoriets grunnstein fra 1830.