Universitetets beste kjøp?
I 1815 ble en kondensator kjøpt fra et dødsbo for å brukes i fysikkundervisningen ved det nye, norske universitetet. Den har blitt brukt helt fram til å dag uten å bli verken utslitt, ødelagt eller utdatert. Slå den!
Foto: Helge Brekke/MUV
Av Thorleif Aass Kristiansen
Kondensatorens produsent og nøyaktige alder er ukjent, men vi vet at den tilhørte Thomas Bugge (1740–1815), professor i matematikk og astronomi ved Københavns universitet. Bugge hadde en stor privat instrumentsamling. Etter hans død i 1815, ble samlingen solgt på auksjon. Det nyopprettede Kongelige Frederiks universitet hadde lite penger og så dette som en mulighet til å skaffe rimelige instrumenter. Fysikk- og kjemiprofessor Jacob Keyser ble sendt til København og kjøpte store deler av samlingen.
200 års brukstid
I auksjonskatalogen er prisen på kondensatoren satt til 20 Rigsbankdaler. Ifølge en erstatningssak samme år tilsvarte dette verdien av to nye kaffekjeler. Med tanke på at instrumentet har blitt brukt jevnlig i over 200 år, var det et særdeles godt kjøp!
Kondensatorer kan samle opp store mengder elektrisitet mellom to ledere. De inngår som komponent i en mengde elektriske apparater. Denne er spesiallaget for demonstrasjonsbruk.
Arnt Inge Vistnes demonstrerer kondensatoren:
Kilder
Auktionskatalog over Thomas Bugges Instrumentsamling, København, 1815.
Det kongelige Fredriks universitet 1811–1911: Festskrift I (Kristiania: Aschehoug, 1911), 48-49.
Krav om krigserstatninger i Smålenene, fra Nils E. Øy, Mot Onsøy (Onsøy: Munin forlag, 1991), 197.
Søk i Universitetshistorisk gjenstandsbase