Droger i auditoriet

Hva kan en 150 år gammel undervisningssamling med droger fortelle oss i dag? Historien som begynner å ta form handler om en svaksynt epidemiforskere, om en gammel professor i veterinærvitenskap, om medisinstudenter, farmasilærlinger og om latinske bøyningsformer.

Av Anne Vaalund

Bildet kan inneholde: produkt, ras el hanout.
Drogeglassene i utstillingen Tørre og potente - 1800-tallets drogesamlinger som åpnet høsten 2019. Foto: Helge Brekke/MUV

Denne drogesamlingen ble laget for farmakologi-undervisningen i 1870-årene. I 1867 ble Ferdinand Lochmann (1820-1891) utnevnt til professor i farmakologi. Dette var professoratet etter Frederik Holst, som blant mye annet bygde opp en stor farmakologisk drogesamling i løpet av sin lange karriere. Lochmann var 47 år gammel når han tiltrådte i professoratet og en markant offentlig stemme for hygienesaken. Han hadde stått ganske alene blant legestanden ved å hevde at kolera, spedalskhet og andre epidemiske sykdommer ble overført av spesielle smittestoffer; inspirert av Semmelweis’ og Snows undersøkelser i 1840-årene. Slik ble han rollemodell for Ibsens Dr. Stockmann i En folkefiende. I skuespillet kom Stockmann i konflikt med både myndigheter og borgerskap når han påpekte at byens sunnhetsbad er forgiftet.

Undervisning i farmakologi

Bildet kan inneholde: portrett, selvportrett, eldre, kunst.
Ferdinand Lochmann. Usignert maleri/Det norske medicinske Selskab

Lockmann brukte professoratet sitt til å bygge opp hygiene som fag ved universitetet. Samtidig skulle han undervise i farmakologi. Forgjengeren Holst hadde selv sett at hans store, vitenskapelige samling Museum pharmacologicum var blitt lite formålstjenelig for vanlig undervisning. En ny undervisningssamling var så vidt påbegynt, men arbeidet skjøt fart da Lochmann ble professor.

Generasjonsskifte

Rapportene fra Den farmakologisk samling i Universitetets årsberetninger forteller oss en historie om et generasjonsskifte og oppryddingen av et dødsbo. Allerede året etter at Lochmann ble professor rapporterer medisinerkollegene Heiberg og Boeck fra en inspeksjonsrunde: ”Ved at gjennemsee den pharmacologiske Samling bleve flere Præparater fundne beskadigede af Insecter, hvilket er foraarsaget derved, at de ere opbevarede i Glasæsker, hvis Laag ikke slutte tæt.” Det var lav interesse for å videreføre denne samlingen. Det ble foreslått at den skulle flyttes, så den nye undervisningssamlingen kunne få plassen i skapene i auditoriet der undervisningen i farmakologi foregikk.

Hvem brukte samlingen?

Drogene ble brukt i kateterundervisning og gruppeundervisning. Det var også faste tider der studentene kunne bruke samlingen til egenstudier. Publikum kunne få tilgang til samlingen ved henvendelse. På 1800-tallet hadde mange vanlige borgere behov for å øke kunnskapen sin på forskjellige områder, men mulighetene var begrenset. Universitetets forelesninger var åpne for alle og det var ikke bare studenter som fulgte med i auditoriene. Det samme behovet for kunnskapsberikelse gjorde at mange ba om å få tilgang til universitetets samlinger.

”Flittigen benyttet af Studerende og Pharmaceuter”

Lochmann rapporterte overflatisk om bruken av undervisningssamlingen. Setninger som dette går igjen i universitetets årsberetninger: ”Samlingen har været flittigen benyttet af Studerende og Pharmaceuter.” Samlingen har været stærkt benyttet baade af medicinske og pharmaceutiske Studerende. ”En Dag om Ugen har der været afholdt Demonstrationer af den farmakologiske Samling, ligesom den forøvrigt stadig og flittig har været benyttet.”

Bildet kan inneholde: glassflaske, flaske, likør.
Foto: Helge Brekke/MUV

Hvilken samling?

Det er likevel ikke entydig hva som er denne ”samlingen”. Begrepet kan ha blitt brukt fleksibelt fordi man omtalte den samlingen som til enhver tid var tilgjengelig for studentene. I 1875 rapporteres det at samlingen var på 407 numre, og i samme setning at professor Christian Boeck hadde oppført en NY instruksjonssamling på 134 numre. Året etter står det at ”den mindre instruktionssamling er stadigt suppleret og flittig benyttet”.  Med utgangspunkt i samlingens størrelse antar vi at samlingen vi har i dag, på de store sylindriske glassene, er denne ”mindre instruktionssamling”. Etikettene er merket med nummer og drogenavn, og samlingen kan dateres til Lochmanns periode ut fra latinen!

Kollega Boeck

Bildet kan inneholde: briller, portrett, selvportrett, hake.
Christian Peter Bianco Boeck. Maleri av Peter Nicolay Arbo/Det norske medicinske Selskab

Det var professor i fysiologi og veterinærmedisin Christian Boeck (1798-1877) som ifølge årsberetningen oppførte instruksjonssamlingen i 1875. Foreløpig vet vi ikke hva som er bakgrunnen for dette, men han var 77 år i 1875, og droger og farmakologi var emner han interesserte seg for. Å lage en god undervisningssamling kan ha vært en fredelig syssel for en eldre professor. Han var også høykompetent for oppgaven. Boeck hadde hatt en sentral rolle i farmakopékommisjonen til den første norske farmakopeen fra 1856. En farmakopé er en autorisert bok som angir kvalitetskrav for de mest brukte legemidlene. I en farmakopé gis det regler og forskrifter for analyse og fremstilling av legemidler blant annet på apotek.

Latinsk datering

Bildet kan inneholde: hylle, canning.
Foto: Helge Brekke/MUV

Lochmann hadde grønn stær og var nærmest blind på begynnelsen av 1880-årene - bare noen år etter at undervisningssamlingen fra 1875 ble påbegynt. Det stadig mer reduserte synet preget selvsagt professorvirket hans. Det praktiske arbeidet med å lage en drogesamling kan ha krevd et skarpere blikk, bokstavelig talt. Men Lochmann ledet arbeidet med den andre norske farmakopeen som ble utgitt i 1871. I denne farmakopeen skrev man drogenavnet i flertallsform, mens dette ble endret til entallsform i den neste farmakopeen som kom i 1895. Vår undervisningssamling har etiketter som viser den gamle bøyningsmåten. Flores lavendulae, Folia Menthae Crispae. I den nyere utgaven sto det Flos, ikke Flores. Folium, ikke Folia. Drogesamlingen er altså fra før 1895.

Ubesvarte spørsmål

Denne drogesamlingen har fulgt Avdeling for farmakologi helt fram til i dag. Det er selvsagt mange år siden den gikk ut av bruk, men den er verdifull som en kilde for å forstå historien til medisinfaget og farmasiundervisningen. Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål om hvordan samlingen ble benyttet i undervisningen og hva som var bakgrunnen for utvalget av droger som ble gjort. Da vi på MUV sorterte den og laget en oversikt over drogene kom vi opp i et antall på snaut 180 droger. Men vi har begynt å mistenke at en annen samling drogeglass er fortsettelsen av denne samlingen, bare med andre etiketter. Lochmanns drogesamling rommer garantert flere historier!

Av Anne Vaalund
Publisert 21. mars 2020 11:35 - Sist endret 30. apr. 2020 13:33