Tørr kunnskap på glass

Universitetets eldste drogesamling er del av en historie om tverrfaglighet. Botanikere, kjemikere, fysikere og medisinere underviste alle framtidens leger og farmasøyter.

Av Anne Vaalund

Utstillingen Tørre og potente - 1800-tallets drogesamlinger åpnet høsten 2019. Foto: Anne Vaalund/MUV

På nyåret 2019 ble Museum for universitets- og vitenskapshistorie kontaktet angående en stor samling gamle glass med droger som hadde blitt med fagmiljøet for farmakologi da de flyttet fra Blindern til Gaustad på 1990-tallet. Drogesamlingene var med på flyttelasset og ble stilt ut i korridorskap. Drogene framsto i dag som lite relevante. På befaring sperret vi opp øynene når vi så mange små, rektangulære glassesker blant de sylindriske glassene.

Slike hadde vi sett før. På Farmasøytisk institutt var vi, sammen med professor emerita Berit Smestad Paulsen, i gang med å undersøke en samling identiske glassesker. Vi visste ingenting om opphavet til disse, men det var ingen tvil om at glasseskene hos farmakologene hørte sammen med de på Farmasøytisk institutt. Lykken var stor den dagen vi kunne gjenforene samlingene fra Gaustad og Nedre Blindern etter mange års adskillelse. Sammen med drogeglassene oppbevarte avdeling for Farmakologi en håndskrevet katalog fra 1864. Vår entusiasme ble ikke mindre da det viste seg at innholdet i denne katalogen stemte overens med etikettene i de gamle glasseskene. Med denne unike kilden var det enkelt å fastslå at de små glasseskene var universitetets aller første drogesamling. 

Starten på en undervisningssamling

Farmakologi har vært del av universitetets medisinstudium helt fra starten i 1814. Farmakologi er læren om legemidlenes virkning på kroppen. Dette er sentrale kunnskaper for en lege. Læremidlene var droger – råstoff fra plante- og dyreriket som brukes til fremstilling av medisin. Framtidige farmasøyter fulgte universitetsundervisningen og ble eksaminert av universitetets lærerstab selv om farmasilærlingene ikke offisielt var studenter. Frederik Holst ble professor i medisin (farmakologi, toksikologi og hygiene) i 1824. Han måtte låne medisinplanter fra byens apoteker til farmakologiundervisningen. Dette var tungvint. Han startet derfor oppbygging av en drogesamling. Holst så tilbake på dette ved universitetets 50-årsjubileum i 1851:

Ved min Ansættelse ved Universitetet i 1824, eiede det ingen pharmakologisk Samling. Professor Sørensen, som i 9 Aar før mig foredrog i Pharmakologie, benyttede til sine Forelæsinger Specimina, som han for hver Gang laante fra Stadens Apotheker, meest fra Elephanten. Da det derfor efter min Ansættelse af det medicinske Fakultet vedtoges, at jeg skulde overtage Foredraget over Pharmakologie, foreslog jeg i Skrivelse af 26 Mai 1824 til det Akademiske Collegium, at der af Universitetets Midler maatte blive anviist en Sum af 300 Spd. til Anskaffelse af en saadan Samling med Kar og Skabe til dens Opbevaring.

Trangt om plassen i Anatomigården

Bildet kan inneholde: bygning, eiendom, hus, almshouse, hytte.
Anatomigården. Utsnitt av foto. Fotograf: O. Væring/Oslo museum.

Drogesamlingen fikk plass i Anatomikammergården, eller Anatomigården. Bygningen ligger fortsatt i Rådhusgaten 19 og er byens eldste bindingsverkshus. Universitetet leide den lille bygningen for undervisning i medisin. Der foregikk forelesninger og disseksjoner. Dermed var også de medisinske undervisningssamlingene der. Den farmakologiske drogesamlingen ble henvist til Det medisinske fakultets ”forsamlings- og avtrædelsesværelse” som også var arbeidsværelse for den anatomiske dosent og prosektor. Drogesamlingen fikk altså plass på fakultetets møterom, garderobe og felleskontor. Dette ga ikke rom for å utvide samlingen i noen videre grad, så samlingen bestod kun av droger som var helt nødvendige for forelesninger og eksamen. 

Nye tider på Karl Johan

Da det monumentale universitetsanlegget på Karl Johans gate sto ferdig i 1851 ble forholdene bedre. Medisin, zoologi og zoofysiologi flyttet inn i østfløyen i Museum naturale, Midtbygningen. Den farmakologiske drogesamlingen fikk tildelt plass i et lite rom mellom to auditorier i 3. etasje. Det står i universitetets plantegninger at rommet skulle være for samlingen, og sensurværelse ved eksamen. I praksis ble værelset også brukt som arbeidsplass for dosenten. Forholdene for samlingen ble likevel betydelig bedre. Drogene ble brukt i kateterundervisning og gruppeundervisning. Innenfor faste åpningstider hadde studenter og publikum tilgang til drogesamlingene for egenstudier. 

Samlingsvekst i sommerferiene

Bildet kan inneholde: syltetøyglass, lighting.
Fra utstillingen Tørre og potente - 1800-tallets drogesamlinger. Foto: Anne Vaalund

Med nye rammebetingelser kunne Holst satse større. Det neste tiåret var det et stort tilfang av nye droger. I Universitetets årsberetning rapporterer Holst om sommerferiene til utlandet der han handlet, eller fikk som gaver, droger fra kjemiske fabrikker, drogerihandler og farmakologiske museer. Igjen ble lokalet for trangt, og det ble installert flere skap i det tilstøtende auditoriet. Noen få år senere var også disse skapene stappfulle. Holst forklarte denne kraftige veksten i jubileumsberetningen fra 1861:

Den største Deel af Samlingen er anskaffet ved Indkjøb for de bevilgede Midler; men flere hundrede Specimina, og deriblandt meget værdifulde, ere den skjænkede af Apothekere her i Staden, Drougeriehandlinger og chemiske Fabriker i Udlandet, med hvilke jeg paa aarlige Reiser i Universitetets Sommerferier har stiftet Forbindelser. Iblandt Museets betydeligere Donatorer fortjene særlig at nævnes Drougeriehandlingerne Gehe & Co. i Dresden og Hauffman & Lampe i Berlin, Professor Th. Martius i Erlangen og det franske Colonial-Ministerium, som nylig har hidsendt en anseelig Samling af Plantedroguer fra de franske Colonier. En lignende Gave har det nederlandske Colonial-Ministerium lovet fra de nederlandske Colonier.

Fra samling til museum

Bildet kan inneholde: tekst, font, papir, dokument.
Fotograf: Øivind Larsen

Da Holst fratrådte professoratet i 1864 hadde samlingen vokst fra en liten undervisningssamling til en stor vitenskapelig samling med 2950 forskjellige droger og noen kjemikalier. Samlingen fikk navnet Museum pharmacologicum. Før han ble pensjonist førte Holst informasjon om hele samlingen sirlig inn i en katalog: Catalogus Musei pharmacologici. Der katalogførte han hele samlingen, fordelt på 18 kategorier. Samlingen startet som en ren undervisningssamling for å slippe ekstraarbeid med å låne fra apoteket før hver undervisning. I løpet av Holsts professorvirke omdefineres samlingen til å være en forskningssamling, deretter et museum.

Jo større samlingen blir, dess vanskeligere var det å bruke den i vanlig medisinundervisning. Droger er dessuten forgjengelige. Siden 1820-tallet hadde det vært mange runder med utskifting av «bedærvede og ubrukbare» droger. Allikevel var den eldste samlingen preget av sin alder. Holsts etterfølger, professor Ferdinand Lochmann, så behovet for en mindre samling tilpasset studentenes behov, og Holsts samling gikk ut av aktiv bruk. 

Bildet kan inneholde: tekst, dokument, håndskrift, papir, linje.
Fotograf: Øivind Larsen

Forskningen på universitetets eldste drogesamling har bare så vidt begynt. Vi på Museum for universitets- og vitenskapshistorie stiller i disse dager ut alle drogene som fortsatt eksisterer fra Museum pharmacologicum, sammen med undervisningssamlingen fra Lochmanns tid. Vi skal forske videre på hva slags status denne drogesamlingen og andre undervisningssamlinger hadde gjennom 1800-tallet. Emerituser i farmakogosi Berit Smestad Paulsen og medisinhistorie Øivind Larsen har et pågående spennende prosjekt med å transkribere Frederik Holsts katalog fra 1863. Utenlandske forskere har også vist interesse for samlingen. De aller tørreste drogene går en spennende framtid i møte. 

Les Holsts håndskrevne katalog her

Av Anne Vaalund
Publisert 21. mars 2020 11:11 - Sist endret 8. apr. 2020 12:29