Arkitektene/planene - Side 2

Om Tøyen hadde blitt valgt som utvidelsesareale for universitetet, hadde området i og utenfor Botanisk hage sett ganske annerledes ut...

Arkitekt Oscar Hoff utarbeidet flere mulighetsstudier over ny universitetsbebyggelse på Blindern. Denne, fra 1921, viser hvilken bygningsmasse som ble sett på som nødvendig. 

Reguleringen av Blindernområdet la opp til ubeskjedne grep som ville fått store konsekvenser for universitetet og byen. Noen rester av planene ligger fremdeles synlige i landskapet.

Vinnerutkastet til Fysikk- og kjemibygningen på Blindern var preget av klassisk tempelarkitektur. Men slik ble den defintivt ikke...

Etter forslag om å transformere Universitetsplassen gikk reguleringssjef Hals i gang med Tullinløkka.

Å få Oslo til å se ut som en europeisk storby har opptatt mange arkitekter. Reguleringssjef Harald Hals mente å ha oppskriften. 

Etter krigen ble det debattert om flere deler av universitetet burde få nye bygninger på Blindern. Ikke alle forslag slo til. 

Det var ingen selvfølge at det skulle bli utbygging for resten av universitetet på Blindern. Etter krigen ble byggemulighetene i sentrum gått igjennom på nytt.

Vikingskipshuset skulle få et nytt byggetrinn på 1950-tallet. Arkitekt Arneberg prøvde ut flere forskjellige løsninger - på tegnebrettet.

På 1970-tallet kunne en ny museumsbygning basert på moduler reist seg på Tullinløkka. Staten gjorde andre prioriteringer. 

I 1977 fikk arkitektene Lund og Slaatto i oppdrag å utrede utbyggingsmulighetene ved universitetets eiendom ved Frederiks gate.

Tidligere forsøk på å bygge på Tullinløkka hadde ikke slått til. Kunne Åse Kleveland lykkes?

En transformasjon av området rundt Blindern T-banestasjon har ikke gått helt på skinner. 

Hvalprosjektet  mellom Zoologisk museum og Geologisk museum befant seg stadig på dypt vann - før det strandet. For godt.