Norsk Folkeminnesamling er en viktig del av vår historiske arv. Våren 2021 arbeidet 25 studenter med kilder knyttet til Peter Chr. Asbjørnsen som naturviter. Resultatet vil du få her på MUVs nettsted.
Humaniora
De humanistiske fagene har en lang historie ved Universitetet i Oslo. Mangfoldet er stort, og fagene utgjør en vesentlig del av forskningen og undervisningen ved universitetet. Dagens Humanistiske fakultet blir regnet for å være blant de aller beste på sitt felt i Norden.
Under de forskjellige faggruppene vil det etter hvert legges ut artikler og annet stoff. Målet er at nettstedet på sikt skal gjenspeile de humanistiske fagenes mangfold.
Hvilken plass hadde filosofifaget ved det nyopprettede norske universitetet? Et fag sentralt for alle vitenskaper, eller et fag ingen fordypet seg i, med språkvitere og diktere som forelesere?
Examen Philologico-philosophicum var forløperen til Examen philosophicum. Det kan høres ut som en arv fra de europeiske middelalderuniversitetene, men var en dansk kriseløsning som ble importert til Norge. Filosofifaget er det eneste som har holdt stand gjennom hele perioden.
I 1875 ble Lorentz Dietrichson Norges første professor i kunsthistorie. Han la stor vekt på formidling, og skaffet fotografier, grafikk og malerier til undervisningen. Undervisningssamlingen viser kunsthistoriefagets muligheter og begrensinger i en tid der kunstens tilgjengelighet var dårligere enn i vårt digitale samfunn.
Gammelnorsk ordboksverk, Det norske litterære ordboksverk, Nynorsk ordboksverk: Tre ambisiøse prosjekt for å kartlegge det norske språket blei gradvis integrert i Universitetet i Oslo og med kvarandre.
Et ambisiøst prosjekt ble igangsatt ved Institutt for folkelivsgransking på 1960-tallet: Et nasjonalt register med informasjon om gjenstander som var typiske i det norske samfunnet gjennom tidene.
Faget persisk ved UiO er like ungt som språket er gammelt: Språket kan spores til første årtusen f.Kr og faget ble opprettet i 1991. Det historiske utgangspunkt for faget ved UiO finner vi imidlertid i 1800-tallets fascinasjon for sanskrit og fremveksten av sammenlignende indoeuropeisk språkforskning.
Språkfaget irsk har en lang historie og forskningstradisjon ved UiO, men faget har aldri trukket så mange studenter og omfattet så mye som det gjør i dag.
Dette risset av engelskfaget avtegner en bølgebevegelse. Først en stigende kurve frem til ca 1910. Deretter et markant forfall, som endte i en ren krise i 1930-årene, og endelig en gjenreisningsperiode som brakte faget opp på et anstendig akademisk nivå.
Et nytt og moderne universitetsfag ble opprettet da Lorentz Dietrichson i 1875 ble utnevnt til ekstraordinær professor i kunsthistorie. Faget skulle heve folkets kunstsans, virke for håndverkets vekst og støtte kulturinstitusjonene.
Historievitenskapen ga befolkningen ny selvtillit da Norge måtte definere seg selv etter 1814.
Tenk om det fantes et register over alt nordmenn har lagd og hvordan de lagde det. Det er blitt forsøkt.