English version of this page

Anneneksamen for et opplyst embetsverk

Examen Philologico-philosophicum var forløperen til Examen philosophicum. Det kan høres ut som en arv fra de europeiske middelalderuniversitetene, men var en dansk kriseløsning som ble importert til Norge. Filosofifaget er det eneste som har holdt stand gjennom hele perioden.

Bildet kan inneholde: lettelse, sirkel.

Klassisk motiv på universitetets segl fra 1835. Apollon spiller på kithara. Ukjent fotograf/ Riksarkivet. 

Av Anne Vaalund

Examen Philologico-philosophicum ble kalt anneneksamen. Så hva var den første eksamenen? Det var Examen artium – avsluttende eksamen fra latinskolen ble nemlig avholdt på universitetet. Anneneksamen var en felles eksamen som ble krevd av alle som skulle ta embetseksamen på universitetet.

Udannede prester i Danmark

Ordningen oppsto ved Københavns universitet i 1675 fordi landets prester hadde for lite allmennkunnskap. Målet var økt kunnskap i filologi, filosofi og logikk. De få studentene som skulle ta embetseksamen i filologi måtte også gjennom anneneksamen, mens jurister og medisinere ble fritatt. Denne eksamenen var laget for å dekke samfunnets behov, ikke som en del av universitetets eget hierarki. I 1775 ble anneneksamen også obligatorisk for jurister og medisinere, og fagkretsen det ble undervist i ble endret. 

Bildet kan inneholde: svart, tavle, tekst, font, mørke.
På en vindusrute i Madam Moestues gård risset en eksamenskandidat inn at examen philosophicum ble avholdt for første gang ved universitetet 15., 16. og 17. juni 1814. Foto: Arthur Sand/MUV.

Dansk ordning på norsk jord

Norge startet opp sitt eget universitet i 1811 med denne danske ordningen. Studentene skulle følge forelesninger og avlegge deleksamener i en rekke fag: Latin, gresk, filosofi, historie, matematikk, astronomi, naturlære (fysikk og kjemi) og naturhistorie. De kommende teologene måtte i tillegg ta eksamen i hebraisk. Det eneste av disse fagene studentene ikke hadde hatt i latinskolen var filosofi. Universitetets primæroppgave å utdanne embetsmenn som kunne gå inn i det norske embetsverket: Prester, leger og jurister. Hver embetsutdannelse hadde sitt eget fakultet. En filologisk embetseksamen ved Det filosofiske fakultet trengte man bare om man skulle ha en rektor- eller overlærerstilling i den lærde skolen. Det filosofiske fakultets fremste oppgave var undervisningen til nettopp anneneksamen. Embetsmennenes tradisjonelle utdanningsløp var latinskole som ble avsluttet med eksamen artium, avlagt ved universitetet. Ved universitetet fortsatte den klassiske dannelsen med et års studier til anneneksamen, og så tok man sine embetsstudier, kronet med embetseksamen. Det var vel å merke ikke noe krav om at anneneksamen skulle tas før man startet embetsstudiene.  

Embetsmannsmangel i ny nasjon

Undervisningen ved universitetet startet opp i 1813 med syv professorer og atten studenter. Men behovet for embetsmenn var på nærmere 50 nye kandidater i året. Latinskolen kunne ikke levere nok avgangselever til artium for å fylle dette behovet. I 1815 ble det derfor innført et parallelt utdanningsløp for dem som ikke hadde lært gresk og latin: «preliminarister», eller preler på folkemunne. I 1816 ble en lov om preliminæreksamen vedtatt av Stortinget, der det ble gitt adgang til å ta embetseksamen i jus og medisin uten krav om latin. Kullet i 1816 besto av 22 artianere og 44 preler. I de første årene var preliminaristene i klart flertall, og de ble raskere ferdig fordi de ikke trengte anneneksamen. Eksamensordningen som var innført for samfunnets beste ved å sørge for at embetsmenn hadde god allmennkunnskap måtte altså leve side om side med en ordning som tillot at noen embetsmenn verken trengte artium eller anneneksamen – også dette for samfunnets beste.

Studenter og preler

Artianerne og prelene hadde gjerne forskjellig bakgrunn. De fleste studenter var sønner av embetsmenn eller øvre borgerskap. Preliminaristene var en mer differensiert gruppe. Mange hadde flere års yrkeserfaring, og de kom ofte fra en annen sosial bakgrunn: fra bondestanden, eller de var sønner av lavere funksjonærer og lavere borgerskap. Skillet gjenspeilet ikke nødvendigvis den økonomiske bakgrunnen. Studentene kunne komme fra embets- eller borgerskapsfamilier med stram økonomi, men hvor familien så på utdanningsløpet med latinskole og artium som en investering det var verdt å ofre mye for. Bønder eller handelsborgerskap kunne ha god økonomi, men ikke se verdien i å investere i en klassisk utdannelse.

Universitetsfundas i teologiens storhetstid

I 1824 fikk universitetet omsider en fundas, en lov. Der ble de klassiske fagenes sentrale posisjon befestet. Den gang var teologistudentene i klart flertall – altså de som skulle ta embetseksamenen med størst krav til klassiske språk. Tjue år senere var jurister den klart største gruppen. Det var også blitt flere medisinstudenter enn teologistudenter. Sterke krefter innad ved universitetet ville ha vekk latin som bruksspråk ved universitetets taler, eksaminasjoner og disputaser. Språkfagene hadde også vendt seg vekk fra den klassiske filologien til sammenlignende språkvitenskap.

Radikal endring av anneneksamen

Bildet kan inneholde: tekst, font, dokument.
P.A. Munchs Nordens gamle Gude- og Helte-Sagn i kortfattet Fremstilling kom i første utgave i 1840.

I 1845 ble universitetsfundasen endret. Dette skjedde på bakgrunn av en årelang diskusjon om klassisk dannelse kontra kunnskap samfunnet ville ha nytte av. En ny generasjon universitetslærere identifiserte seg med et vitenskapsideal der empiriske forskningsresultater ble stadig viktigere, også innen filologi og historie. Anneneksamen var et sentralt stridstema, og utfallet var at fagkretsen ble radikalt endret. Studietiden ble utvidet til tre semestre, navnet endret til Examen philosophicum, og eksamen skulle avholdes i tre avdelinger: Første avdeling var matematikk og naturhistorie (Dyre- og planteanatomi og fysiologi), andre avdeling var zoologisk og botanisk systematikk og astronomi, tredje avdeling var fysikk og kjemi samt filosofi. Argumentene for denne radikale endringen var ikke primært studentenes allmenndannelse, men behovet for realfagslærere i den høyere skolen. Samtidig som kravet om latin ble fjernet fra anneneksamen ble likevel latinkravet strengere på andre måter – den samme lovendringen fjernet ordningen med preliminaristeksamen. Det var ikke lenger akutt mangel på embetsmenn i Norge. Fra 1845 måtte alle som skulle studere ved universitetet ha eksamen artium, som var latinskolens avslutning.   

Reallinje og ny embetseksamen

På 1840-tallet vokste det fram en ny type høyere skole: skoler som kombinerte reallinje og latinlinje. Kjente eksempler er Nissens Latin- og Privatskole, Voss skole og Heltbergs «studentfabrikk». Disse skolene trengte realfagslærere. Med den nye fagkretsen til anneneksamen fra 1845 fikk realfagene en statusheving. Med lov om reallærereksamen fra 1851 fikk realfagstudentene ved universitetet sin egen embetseksamen – en reallærereksamen ved Det filosofiske fakultet. Lærere på reallinjene i den høyere skolen kunne således få embetseksamen i undervisningsfagene sine. Samtidig ga ikke reallinjen tilgang til universitetet med Examen artium. Ti år senere, i 1861, ble Det filosofiske fakultet delt i Det Historisk-filosofiske fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Ett fakultet for hver embetseksamen.  

Bildet kan inneholde: mennesker, sosial gruppe, team, mannskap.
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i 1861, ved professor Hansteens avgang. Ukjent fotograf/MUV.

Realartium og påfølgende endringer i anneneksamen

Den neste radikale endringen av anneneksamen kom i 1869 med en lov der realartium innføres. Reallinjen sidestiltes dermed med latinlinjen som inngang til universitetet – et klart brudd med den tradisjonelle oppfatningen av at akademisk dannelse er klassisk dannelse. Når studenter kom til universitetet med realfagene i fagkretsen fra den høyere skole ga det mindre mening at de skulle studere disse fagene som forberedelse til embetsstudiene sine. Fagkretsen måtte endres, og det måtte lages tilleggsprøver for å motvirke ulikhetene i studentenes forkunnskaper. I 1875 ble det vedtatt en ny lov om anneneksamen. Med denne loven ble filosofi det eneste obligatoriske faget. Studenten måtte i tillegg velge fem fag fra en liste oppsatt i reglementet og minst ett av fagene måtte være fra HistFil-fakultetet og ett fra MatNat-fakultetet. De få studentene som hadde både latin- og realartium trengte kun å ta ett fag i tillegg til det obligatoriske filosofifaget.

Første eksamen fjernes fra universitetet

I praksis ble realartium i liten grad benyttet som innpass til studiene. Dette synliggjorde at mange klarte seg med utdannelsen fra med den høyere skolen. Realartium ga også innpass til teknisk fagskole og offisersutdannelsen. I 1883 ble det derfor bestemt at examen artium ikke lenger skulle avlegges ved universitetet. Og når artium ikke lenger var den første eksamen ved universitetet, gir det mindre mening å snakke om anneneksamen. Enda mindre mening ga dette etter en ny skolelov i 1896, der den høyere skole framsto som en avsluttet utdannelse.

Forberedende prøver

Etter 1883 ble det for første gang foreslått å legge ned hele Examen philosophicum. Diskusjonene gikk i årene fram til 1896. I lys av den nye skoleloven diskuterte man om en akademisk anneneksamen ga mening når artium var en avsluttet utdanning. Burde studentene få gå rett i gang med embetsstudiene sine? Eller skulle anneneksamen tilpasses så den ble en forberedende eksamen til embetsstudiene istedenfor en avslutning av allmenndannelsen? Den siste linjen vant fram, og en loven om forberedende prøver i filosofi samt latin kom i 1903. Latin var kun obligatorisk om man ikke hadde det i fagkretsen fra artium. Filosofi hadde hele tiden vært obligatorisk, men etter 1903 ble filosofien sett på som et utgangspunkt for embetsstudiene, ikke en avslutning på allmenndannelsen. Eksamenen overlevde, som vi alle vet, men fra 1903 ble navnet anneneksamen erstattet med forberedende prøver. Denne ordningen skulle vare gjennom mesteparten av 1900-tallet – helt fram til 1983.

Kilder

Rørvik, Thor-Inge 1999. «Historien om examen philosophicum 1675-1983»

Collett, John Peter 2011. ”1811-1870: Universitetet i nasjonen” Unipub.

Av Anne Vaalund
Publisert 12. juni 2020 16:28 - Sist endret 12. juni 2020 16:29