Irsk: Mer enn bare språk

Språkfaget irsk har en lang historie og forskningstradisjon ved UiO, men faget har aldri trukket så mange studenter og omfattet så mye som det gjør i dag.

Av Cathinka Hambro

Universitetet i Oslo var det første i Norden til å opprette et professorat i keltisk tidlig på 1900-tallet. Etter at UiOs andre professor i keltisk, Magne Oftedahl, døde i 1985 har UiO vært uten professorat i faget, muligens fordi studenttilstrømningen ikke har vært stor nok. Men dette var før kvalitetsreformen.

Den keltiske språkfamilien

Keltisk utgjør en egen språkfamilie innenfor indoeuropeisk. Den består i dag av irsk (gjerne omtalt som gælisk), skotsk-gælisk, walisisk og bretonsk. Tidligere har det eksistert andre keltiske språk som kornisk, som ble snakket i Cornwall i Sørvest-England og Mansk som ble talt på øya Isle of Man. Disse språkene døde på henholdsvis 1700-tallet og 1970-tallet. Videre har vi spor etter, og skriftlige klassiske kilder som forteller om keltiske språk som ble talt på kontinentet før vår tidsregning. Det mest kjente av disse er gallisk, som ble talt i dagens Frankrike.

Når det er snakk om faget irsk, er det dermed ikke tale om engelsk slik det blir talt i Irland, såkalt anglo-irsk eller hiberno-engelsk. Det er en vanlig misforståelse i Norge at når det er snakk om studier av irsk språk, tror en del at studentene studerer engelsk i Irland. Men engelsk og irsk tilhører to forskjellige språkfamilier, henholdsvis den germanske og den keltiske, og en engelskmann har ingen forutsetninger for å forstå irsk. Det er likevel ikke så unaturlig at denne misforståelsen har oppstått. Irland har ligget under England i hundrevis av år, og engelsk er i dag det mest utbredte språket i Irland.

På slutten av 1800-tallet og fremover, begynte en del akademikere å innse at det irske språket var i ferd med å dø ut. Etter at irene fikk selvstyre i 1922 ble det igangsatt diverse tiltak for å utbre bruken av det irske språket, og i dag blir det fremdeles talt enkelte steder i Irland. I tillegg blir irsk undervist på alle irske skoler, og språket har status som irenes nasjonale førstespråk.

Marstrander og Blasket-øyene

Da den unge språkstudenten Carl Marstrander var 20 år, ble han tildelt et stipend for å reise til Irland og studere det gæliske språket. Han hadde tidligere studert sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap under blant annet vår kjente språkforsker Sophus Bugge. Marstrander, som egentlig hadde planer om å delta i de Olympiske leker i Athen samme året, oppga sin karriere som profesjonell stavsprangutøver, og reiste i stedet til en liten øygruppe utenfor Irlands vestkyst, Blasket-øyene. Han mente, i likhet med andre som forsket på keltiske språk, at det var her den mest genuine og minst angliserte irsken ble talt. Øygruppen var isolert fra det angliserte fastlandet, og var fremdeles et av områdene i Irland der de færreste kunne et ord engelsk.
 

Carl Marstrander. Ukjent fotograf.

Marstrander reiste over til Irland i september 1907, og etter å ha tilbrakt høsten på Blasket-øyene, og påbegynt et omfattende arbeid med å kartlegge språket som ble talt der, ble han utnevnt til Professor i keltiske språk og sammenlignende språkforskning ved School of Irish Learning i Dublin i 1909. Her hadde han sitt virke fram til 1913. Da var det behov for ham hjemme i Norge, og Nordens første professorat i keltisk ble opprettet ved UiO. Det skal sies at Marstrander slettes ikke bare drev med det irske språket: han gjorde også omfattende arbeider med å kartlegge andre keltiske språk, blant annet bretonsk, som blir talt av en minoritet i Bretagne i Frankrike, og mansk. Mansk døde som nevnt ut på 70-tallet, og det er blant annet takket være Marstrander at vi har materiale om dette språket som gjør at vi i dag kjenner språkets struktur.

I kjølvannet av Marstranders professorat fulgte opprettelsen av Keltisk institutt ved Det historisk-filosofiske fakultet i 1957, et ganske lite institutt som senere ble nedlagt. Siden nedleggelsen i 1985 har keltiske studier ved UiO ligget under det som fram til 2005 het Institutt for lingvistiske fag, og som i dag er Institutt for lingvistiske og nordiske studier. Nå kan dette virke rart fordi faget i dag omfatter så mye mer enn språkstudier, men fagets historie viser at det helt frem til nylig først og fremst har vært et språkstudium. De som har studert irsk eller keltisk ved UiO frem til kvalitetsreformen begynte, har studert keltiske språk. Fokuset har i de siste årene ligget på irsk, men det har hele tiden vært et studium i keltiske språk generelt. Av den grunn var det naturlig at faget ble lagt under Institutt for lingvistiske fag da Keltisk institutt ble lagt ned.

Ikke bare et språkfag

Magne Oftedahl. Ukjent fotograf.

Faget har hele tiden hatt en mer eller mindre jevn, men liten tilgang av studenter, helt til det fikk en oppgang med innføringen av kvalitetsreformen. Før dette ble det tilbudt grunnfag, mellomfag og hovedfag i irsk, men faget hadde fremdeles fokus på språk. Keltiske språk er lite kjent, og blir talt av relativt få. Det er manges oppfatning at man må være spesielt interessert for å begynne å studere det, og det kan det nok være noe i. Faget har i de siste 18 årene hatt én vitenskapelig ansatt, ikke bare ved UiO, men i hele Norge. Jan Erik Rekdal, som har vært ansvarlig for fagets eksistens i alle disse årene, fikk med kvalitetsreformen mulighet til å tilby emner som gikk utover det rent språklige. I dag tilbys ikke bare emner i gammelt og moderne irsk og walisisk språk, men også emner som ”Irsk middelalderlitteratur”, ”Keltiske mytologiske tekster”, ”Keltisk sivilisasjon” og ”Irland etter 1900”. Dette er litteratur-og områdestudier som tar for seg andre aspekter av det keltiske eller irske og faget er ikke lenger bare et språkfag.

Mens keltiske språk kan oppfattes som sært og for spesielt interesserte, er irsk og walisisk historie, litteratur, mytologi og samfunn noe som mange flere har et forhold til. Mange har blitt oppmerksom på, og fattet interesse for, det irske blant annet gjennom irsk dans og musikk, eller fordi de simpelthen har møtt en vennlig ire over en Guinness på en irsk pub i en eller annen kant av verden. Interessen for det walisiske har blant annet Tolkien sørget for.

Samtidig som litteratur-og områdeemner begynte å bli tilbudt i irsk, ble også faget ”Keltisk sivilisasjon” gjort til obligatorisk emne på bachelor-nivå for alle som tar bachelor i Storbritannia og-Irlandsstudier, enten de senere velger å gå videre med engelsk eller irsk. På denne måten har flere studenter, som kanskje opprinnelig ikke hadde i tankene å gå videre med irsk-studier, fattet interesse for faget og fortsatt med flere emner.

Et nytt professorat ved UiO

Jan Erik Rekdal. Foto: Ram Gupta

I dag er faget større enn noensinne. Våren 2007 hadde faget 16 studenter på bachelor-nivå, og minst fire av disse har søkt om opptak til mastergrad. To studenter er i gang med masterstudiet, og tre tidligere irskstudenter har søkt om PhD-stipend dette året. Fremdeles har irsk kun én vitenskapelig ansatt. Som følge av språkets popularitet har det endelig, i januar 2007, blitt opprettet et nytt professorat i irsk. Professor Jan Erik Rekdal er i dag landets, og Nordens, eneste professor i irsk og walisisk språk og kultur. Dette er ikke bare gledelig for alle irsk- og walisiskinteresserte, det kan også sees på som en anerkjennelse av faget generelt. Faget er slettes ikke et lite, døende fag, det lever i beste velgående.

Irsk er et godt eksempel på et fag som tradisjonelt har vært svært lite, men som nå trekker flere studenter enn enkelte av de tradisjonelt store fagene. Dette taler ikke bare for at irsk er et spennende fag med en inspirerende professor, det viser også at fags popularitet går i bølger, og det taler for opprettholdelsen av små fag ved HF.

Etter å ha vært uten professor i årevis har faget nå, hundre år etter at Carl Marstrander foretok sin reise til Blasket-øyene, og 50 år etter at Keltisk institutt ble opprettet, fått nytt professorat. I tillegg øker behovet for vitenskapelig rekruttering fordi tilgangen av studenter ikke ser ut til å avta.

Av Cathinka Hambro
Publisert 25. okt. 2012 18:39 - Sist endret 30. okt. 2019 13:00