Bygningene
Universitetet i Oslo forvalter et stort antall bygninger, også utenfor Østlandsområdet. Mange av dem er antikvariske og har en sentral plass i norsk arkitekturhistorie. Andre er viktige eksempler på moderne arkitektur fra vår tid. Mange av uterommene er sentrale eksempler på norsk landskapsarkitektur. Universitetet har også ansvar for flere forskningsfartøy og fortidsminner. Sammen illustrerer de historier om universitetet, hovedstaden og Norge gjennom flere hundre år.
aktuelt
-
Nettutstilling: Urbygningen
Klokken som henger i vinduet ut mot Karl Johans gate har gitt Domus Academica tilnavnet Urbygningen. Følg bygningens historie i vår nettutstilling!
Les mer... -
Zoologisk museum: Nøkternt i norsk granitt
Zoologisk museum var det første museet som sto ferdig på Tøyen. Det ble planlagt i tett samarbeid mellom vitenskapsmenn og arkitekt og la grunnen for den moderne organiseringen av museer i Norge.
Les mer... -
Universitetsslottet
På Vestlandet, i Kvinnherad kommune, ligger Norges eneste baroni. I 1927 ble renessanseslottet gitt som gave til Universitetet i Oslo.
Les mer... -
Prefabrikert biolog
I 1894 ble Universitetets marinbiologiske feltstasjon skapt som byggesett på Strømmen. Samme år ble bygningen montert i Drøbak. I kulissene stod Charles Darwin, Fridtjof Nansen og Christiania Brændevinssamlag.
Les mer... -
Grønn hverdag
Parkanlegget på Blindern ble utført med robuste planteslag, solide materialer og gjenbrukte bygater. Mer enn førti år seinere er området fremdeles preget av landskapsarkitekt Steines plan.
Les mer... -
Farmasibygningen: Fargerik funkis på Blindern
I 1931 var Institutt for farmasi en av Norges mest radikale bygninger. Farmasøytenes funkishus fascinerer fremdeles.
Les mer...
