Disse fagene inkluderer anatomi, fysisk antropologi, medisinsk molekylærbiologi, medisinsk genetikk, patologi og rettsmedisin.
Endelig bedre plass! I 1910 hadde Zoologisk museum flyttet fra sentrum til Tøyen. De hadde delt østfløyen av Midtbygningen med Anatomisk institutt og Zootomisk museum. En ombygging av østfløyen ble øyeblikkelig iverksatt så Anatomisk institutt skulle få moderne fasiliteter og bedre plass.
Før medisinstudenter får komme til sykehus for å øve seg på levende pasienter får de anatomiundervisningen på universitetet. Denne formen for undervisning krever spesialtilpassede lokaler.
Hva kan en 150 år gammel undervisningssamling med droger fortelle oss i dag? Historien som begynner å ta form handler om en svaksynt epidemiforskere, om en gammel professor i veterinærvitenskap, om medisinstudenter, farmasilærlinger og om latinske bøyningsformer.
Universitetets eldste drogesamling er del av en historie om tverrfaglighet. Botanikere, kjemikere, fysikere og medisinere underviste alle framtidens leger og farmasøyter.
På slutten av 1820-tallet begynte Det medisinske fakultet å protokollføre instrumentsamlingen de brukte i undervisningen av landets kommende leger og kirurger. Se eksempler fra samlingen her!
Medisineren Fredrik Georg Gade (1855-1933) var en av landets første mikrobiologer, og ga i 1899 ut læreboken Mikroskopet og den mikroskopiske teknik. Her vises noen eksempler på de flotte illustrasjonene fra denne boken.
Sammen med den gamle medisinske instrumentsamlingen fant vi noen produktkataloger fra rundt hundre år tilbake. Disse synliggjør hvor forseggjort instrumentene var, og ikke minst hvilket bredt produktspekter ett firma kunne tilby! I en katalog finner vi alt fra veggskap til skalpeller, i en annen både røntgen- og landmålingsutstyr.
Fysiologifagets utvikling ved UiO gjennom 40 år viser store endringer. Haakon Breien Benestad gir her en subjektiv beskrivelse av endringene innen forskningsmetoder, hjelpepersonell, dyreforsøk, doktorgrad, undervisning og det organisatoriske.
Anatomisk institutt er det eldste instituttet i et av våre første fakulteter.
I mellomkrigstida var universitetet sterkt involvert i raseforskning. Rundt 1930 oppstod det en konflikt mellom professor Schreiner og militærlegen Bryn omkring denne forskningen. Konflikten kaster lys over relasjonen mellom norsk og tysk rasevitenskap, rett før nazismens seier i Tyskland.
