
Å være lege ute i distriktene er den vanligste formen for legevirksomhet. Men på 1950- og 60-tallet kom sykehusutbyggingen, ekspertisen og vitenskapen inn i medisinfaget for fullt. Statusen til den tradisjonelle distriktslegen falt, og det var fare for legemangel i landet. Løsningen fantes på universitetet.