Universitetsbiblioteket i Oslo. Bygninger og samlinger gjennom tidene

Siden Universitetet i Oslo (Det kgl. Frederiks Universitet) ble opprettet i 1811 har fem bygninger huset sentrale deler av Universitetsbibliotekets samlinger.

Av Knut Heidem

Bygningene er Madame Moestues gård på hjørnet av Prinsens gate og Kirkegaten, Rådmannsgården (Garnisonssykehuset) Rådhusgaten 19, Domus Bibliotheca Karl Johans gate 47, Universitetsbiblioteket Drammensveien 42, og Biblioteket for humaniora og samfunnsvitenskap (Georg Sverdrups hus) ved universitetet på Blindern.

Bibliotekets samlinger besto opprinnelig av ca. 30 000 dubletter fra Det kongelige bibliotek i København, i tillegg til en del samlinger fra norske privatpersoner som dette biblioteket forvaltet. Alt ble pakket og lagret i 299 bokkasser, men først i 1815 sendt med skip til Christiania. Her ble kassene lagret i et magasin på Akershus festning i ett år, utsatt for vind og vær – og rotter.

Madame Moestues gård 1813-1816

Imidlertid hadde Universitetsbiblioteket i Christiania fungert allerede fra 1813, da professor i klassisk litteratur Georg Sverdrup var blitt utnevnt til universitetsbibliotekar. Biblioteket holdt hus i madame Moestues gård i Kvadraturen. Her ble det ordnet og drevet utlån fra en bokstamme på ca. 6000 bind som Sverdrup hadde kjøpt inn i København, Kiel og Christiania.

Rådmannsgården huset Universitetsbiblioteket 1816-1851. Ukjent fotograf.

Rådmannsgården 1816-1851

Da samlingen fra København ble tatt i bruk i 1816, flyttet biblioteket inn i Rådmannsgården, og disponerte etter hvert alle husets 19 rom til lesesal, utlån, utpakningsrom og 16 magasinrom. To år senere besto samlingen av 63 000 bind. Faglig sett var den mangelfull, men da Sverdrup tok avskjed som overbibliotekar i 1845 var samlingen på over 100 000 bind. Det var utarbeidet kataloger, og bøkene var hensiktsmessig ordnet. De var tilgjengelige både for Universitetets forskere og for andre brukere. Den første norske bestemmelsen om boktrykkernes pliktavlevering til Universitetsbiblioteket ble gitt ved kgl. res. av 21. febr. 1815, og biblioteket hadde derved også funksjon som nasjonalbibliotek.

Domus Bibliotheca 1851-1913

Fra slutten av 1830-årene planla og tegnet arkitekt Christian Heinrich Grosch universitetsbygg på veianlegget mellom kongeboligen og byen, senere Karl Johans gate 47. Den nye overbibliotekaren Fredrik Wilhelm Keyser deltok i planleggingen av det vestligste monumental-bygget, Domus Bibliotheca, hvor Universitetsbiblioteket flyttet inn i 1851. For sin tid var dette et meget praktisk og moderne bibliotek, med en kapasitet for 250 000 bind. Pliktavleveringloven av 1815 var opphevet i 1839 og ble erstattet med en ny lov først i 1882.

En stille time på Domus Bibliotheca. Ukjent fotograf.

Universitetsbiblioteket, Drammensveien 42, 1913-1999

Etter som årene gikk ble også Domus Bibliotheca for lite, men av praktiske og estetiske grunner var bygningsmessige utvidelser på dette området uaktuelt. F. W. Keyser tok avskjed i 1863. Etter anbefaling av Axel Charlot Drolsum, som var overbibliotekar fra 1876 til 1922, bestemte Universitetet seg for å bygge nytt bibliotek i nærheten av sin eldste bygning, Observatoriet på Solli plass. Arkitekt var Universitetets bygningsinspektør Holger Sinding-Larsen. Bygningen er typisk for tidens rådende arkitektur: En blanding av sen jugend og nordisk nybarokk. Materialet var norsk granittstein, utrykk for stabilitet og varighet – ikke flyktighet og forandring.

Fresker
Typisk er også de innvendige freskene. Emanuel Vigeland dekket kryssvelvet i nedre forhall med ornamentikk og symbolske figurer, og tegnet lysekronen av hamret kopper. I den innvendige buen over hovedtrappen har han malt to oppslåtte norrøne håndskrifter. På høyre side de første linjene av landvernskapitlet i Magnus Lagabøters landslov og på venstre side de første linjene av Heimskringla. Den store trappehallen ble i 1932 dekorert av Axel Revold og Per Krohg. Motivene hentet kunstnerne fra det norrøne diktet Våluspå – fra fire av volvens syner: Ginnunga-gap og Æsene på Idavollen under Yggdrasil (Revold), Det moderne ragnarok (Krohg), og Den nye jord som stiger opp av havet (Revold).

Utvidelser
Det nye Universitetsbiblioteket sto ferdig i 1913, året før den store jubileumsutstillingen på Frogner. Bygningen står som ett av flere monumenter over norsk selvbevissthet før og etter det forrige århundreskiftet. Siden fulgte en utvidelse av vestfløyen i 1932, og en østfløy som ble bygget i årene mellom 1939 og 1945. Den skulle inneholde magasiner, men det ble bestemt at en ny stor lesesal skulle utgjøre de øverste etasjene av den nye fløyen. Arkitekturen i 1930-årene var helt annerledes enn ved begynnelsen av århundret. Funksjonalisme rådde grunnen, og det ble typisk for denne lesesalen: enkelhet, store flater og vinduer som slapp inn naturlig lys. Det å forene ulike stilarter er vanskelig, og derfor ikke alltid like vellykket.

Det er enighet om at sammenføyningen av gammelt og nytt i dette tilfellet var vellykket, både innvendig og utvendig. I tillegg er det flere som sier at selve rommet er et godt sted å oppholde seg i. Kanskje har det noe å gjøre med at salen, på tross av sin størrelse, har harmoniske dimensjoner og interiører. Andre har pekt på den litt spesielle høytidelige stemningen de har følt ved å komme inn i biblioteket, gå opp trappen, gjennom salene – før de fant en anonym plass på lesesalen, som også flere ganger har blitt brukt som kulisse i filmer og fjernsyn.

Omfattende samlinger
Inntil for noen tiår siden var Universitetsbiblioteket i Oslo den mest sentrale enheten blant norske universitets- og forskningsbiblioteker. Også internasjonalt hadde biblioteket en plass, med sine betydelige samlinger, tjenester, organisasjon og tidsmessige innredning.
Samlingen hadde gjennom årene lagt på seg ved pliktavlevering fra trykkerier og forlag, ved innkjøp, bytte og gaver. Bibliotekets Norske avdeling ble opprettet samtidig med den nye avleveringsloven av 1882. Ambisjonen var at alt som har vært trykt i Norge skal bli anskaffet, registrert og gjort tilgjengelig for publikum. I praksis har bibliotekets Norske avdeling fungert som landets nasjonalbibliotek.

Biblioteket har selvfølgelig også utenlandsk litteratur, særlig nordisk. I 1983 besto det samlete antall bøker, småtrykk og tidsskrifter ved hovedbiblioteket og samlingene ved Universitetets fakulteter og institutter av ca. 3.9 mill. bind, i tillegg til musikalier, lydmateriale, manuskripter, bilder, kart og mikroformer, blant annet avisfilmer.

Universitetsbiblioteket, Drammensveien 42. Ukjent fotograf.

Instituttbibliotekene
Fra slutten av 1950-årene ble det opprettet biblioteker ved de fleste fakultetene til Universitetet i Oslo. De bygget på ulike institutters boksamlinger, og ble supplert med de universitetsrelevante samlingene som etterhvert ble overført fra hovedbiblioteket på Drammensveien til fakultetsbibliotekene. Bare innenfor humaniora, samfunnsvitenskap og teologi ble samlinger værende igjen i hovedbiblioteket. Størstedelen av disse, samt en stor del annen litteratur, ble flyttet til Blindern da et nytt stort bibliotek sto ferdig her i 1999.

Deling av biblioteket
Bibliotekets samlinger, personale og administrasjon ble samtidig delt mellom Universitetsbiblioteket på Blindern og Nasjonalbiblioteket, som formelt overtok bygningen på Drammensveien 42 dette året. Planleggingen av det nye biblioteket på Blindern ble utført av spesialgrupper blant personalet under ledelse av overbibliotekar Jan Erik Røed, som etter delingen fikk tittelen bibliotekdirektør

I årene 2003-05 ble det foretatt omfattende restaurering og utbygging av biblioteket på Drammensveien 42 i Oslo, siden 2006 med adresse Henrik Ibsens gate 110. I forbindelse med en ny pliktavleveringslov var det i 1989 blitt opprettet en nasjonalbibliotekavdeling i Mo i Rana. Avdelingene i Oslo og Mo i Rana fikk i 2005 felles administrasjon og organisasjon under ledelse av nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein.

Bibliotek for Humaniora og samfunnsvitenskap, Georg Sverdrups hus 1999

Det nye biblioteket på Blindern har fått sitt navn etter den første overbibliotekaren Georg Sverdrup. Huset inneholder forelesningsrom og representative lokaler for Universitetet i Oslo, i tillegg til de humanistiske og samfunnsvitenskapelige samlinger samt Universitetsbibliotekets administrasjon. Det blir ofte kalt ”det nye UB”, men Universitetsbiblioteket består også av alle de andre fakultets- og instituttbibliotekene og øvrige boksamlinger ved Universitetet i Oslo.

Georg Sverdrups hus ble tegnet av Telje-Torp-Aasen arkitektkontor A/S og er et praktbygg på 30 000 kvadratmeter, som i form skiller seg ut fra den øvrige arkitekturen på Blindern. Det har blant annet en 110 meter lang buet glassfasade i glansslipt, sort labradorstein. Sammen med en nesten like lang dobbelt søylerad danner fasaden en monumental og innbydende inngang til biblioteket som disponerer 23 500 kvadratmeter.

Universitetsbibliotekets ledere:
Georg Sverdrup 1813-1845, Frederik Wilhelm Keyser 1845-1863,Paul Botten-Hansen 1864-1869, Ludvig L. Daae 1869-1876, Axel Charlot Drolsum 1876-1922, Wilhelm Munthe 1922-1953, Harald L. Tveterås 1953-1969, Gerhard Munthe 1970-1975, John Brandrud 1975-1981, Bendik Rugaas 1982-1986, Jan Erik Røed 1987-2006, Bente R. Andreassen 2007-

Kilder

Drolsum, A. C.: Universitets-Bibliotheket 1811 – 1876. Festskrift i
anledning af 100-aars-jubilæet. Kristiania 1911. 79 s.
Norvegica. Minneskrift til hundreårsdagen for opprettelsen av Universitetsbibliotekets Norske avdeling. Oslo 1983. 164 s.
Tveterås, H. L.: Universitetsbiblioteket 1876 – 1911 – 1961. I:
Universitetet i Oslo 1911 – 1961. B. 2, Oslo 1961, s. 115-160. Også gitt
ut som særtrykk i 1962.
Universitetsbiblioteket i ord og bilder. Bo Norlin og Bendik Rugaas (red.). Oslo 1986. 192 s.

 

Av Knut Heidem
Publisert 25. okt. 2012 18:34 - Sist endret 23. mars 2021 16:06