Da universitetet ble opprettet i 1811 var et teologisk fakultet selvskrevent. Det var viktig for Norge å kunne utdanne sine egne prester. De var viktige embetsmenn, ofte med ulike funksjoner i tillegg til prestegjerningen. I dag er fakultetet preget av stort mangfold.
Det teologiske fakultet fikk først en offisiell studieplan i 1832. Før dette hadde de to universitetslærerne Hersleb og Stenersen utarbeidet foreløpige studieplaner. Planene var ambisiøse og teoritunge.
Norge trengte sine egne prester. Det var prestemangel, men allikevel ikke snakk om å fire på kravene om kunnskap til latin. Teologi krevde klassisk dannelse.
Universitetets første lærerposter i teologi ble besatt av to unge og ukjente nordmenn. De var påvirket av grundtvigianismen – men ikke nok, mente Grundtvig selv.
Det teologiske fakultet ved UiO var på 1800-tallet preget av en sterk vilje til å bevise at moderne vitenskap kunne baseres på tro. For å studere teologi var troen en forutsetning.