«Han talte godt Latin» - Teologiutdannelsen i universitetets første år

Norge trengte sine egne prester. Det var prestemangel, men allikevel ikke snakk om å fire på kravene om kunnskap til latin. Teologi krevde klassisk dannelse.

Av Hallgeir Elstad, professor ved Det teologiske fakultet

Stener Johannes Stenersen. Maleri av P. Thomsen, 1834. Foto: Arthur Sand/UiOs kunstsamling

Virksomheten til Det teologiske fakultet startet i 1813 under kummerlige forhold. Til å begynne med fantes ikke et universitetsbibliotek. Den engelske blokaden av sjøveien mellom København og Norge på grunn av Napoleonskrigene gjorde det umulig å få sendt bøkene opp fra København. I et brev fortalte Hersleb at det første semesteret han underviste hadde han kun sju bøker til rådighet, og ingen manuskripter eller notater. Alt var blitt etterlatt i København.

Situasjonsrapport fra undervisningen

Til å begynne med var det heller ikke mange studenter som fulgte de teologiske forelesningene. I et brev fra november 1813 gav Hersleb følgende situasjonsrapport fra undervisningen det første semesteret: «Jeg læser over Amos, Dommernes Bog, Indledning til det hebraiske Sprog og theologisk Encyklopædie og har 10 Studenter, som høre mig – den første og fjerde Forelæsning har jeg ogsaa 3 Candidater som Tilhørere af

«leve blot for mit Yndlings-Studium»

Hersleb gav imidlertid inntrykk av å være fornøyd i sin nye stilling. Arbeidet tok det meste av hans tid, men han trivdes. «Jeg kommer næsten ikke til Nogen uden til Sverdrup og Treschow og har meget at bestille, men finder min Syssel usigelig interessant og er hjertelig glad ved at kunne leve blot for mit Yndlings-Studium. Stod det saa godt til med Fædrelandet som med mig, var jeg lykkelig», skrev han i et brev. Han hadde omgang med professorene Treschow og Sverdrup, som faglig sett stod ham nærmest (filosofi og klassiske språk). Sverdrup var også en slektning – han var fetter av Herslebs far.

Delicat ragout

Den første teologiske embetseksamen – og den første embetseksamen ved det nyopprettede universitetet overhodet – ble avholdt i slutten av april 1815 i Katedralskolens store auditorium. Det var gått knapt to år siden undervisningen startet opp. Tre kandidater var oppe til eksamen. Slottsprest Claus Pavels (1769-1822) var tilhører, og beskrev begivenheten i sin dagbok. Universitetets prokansler, biskop Frederik Julius Bech (1758-1822), innledet eksaminasjonen. «Hans Examination kunde passende lignes ved en tynd, flau Suppe, hvoraf vi endda paanødedes en overdreven Portion”, noterte Pavels skadefro i dagboken. Mens professor Hersleb “tracterede (for at blive i Lignelsen) med godt, solid, saftigt Kjød, men uden Sauce og med lidet Salt. Stenersen gav en delicat Ragout (…) Han var en ypperlig Examinator. Han talte godt Latin, og der var Liv i hans Foredrag; han satte ogsaa Mod i Candidaten, saa det blev til et virkelig interessant Colloquium. Han er upaatvivlelig langt mere paa sin Hylde nu, end da han prædikede Schellingsk Philosophi for en Snes ucultiverede Mennesker i Byens Kirke.»

Bildet kan inneholde: bygning, hus, arkitektur, almshouse.
Christiania Katedralskole (t.h.). Tegning av Anna Diriks etter en skisse fra 1820. Illustrasjon i Aas, Einar 1935. Kristiania Katedralskole i det nittende århundre.

Eksamener og homiletisk prøve

Det ble gjennomført to teologiske embetseksamener i 1815 for i alt fire studenter. Det var bestemt at det skulle holdes tre teologiske embetseksamener i året: januar-februar, mai-juni og august-september. Allerede høsten 1814 ble det for første gang holdt homiletisk prøve (eksamenspreken kalt dimisspreken) og dernest i februar 1815. De tre kandidatene som holdt dimisspreken ved disse to anledningene, hadde avlagt den teoretiske delen av embetseksamen ved universitetet i København.

Prestemangel

Kollegiet bestemte at studenter som hadde påbegynt sine teologistudier i København, måtte fullføre embetseksamen innen 1. august 1816 for å få embete i Norge. Fra samme tidspunkt måtte alle embetseksamener avlegges ved universitetet i Christiania. Etter denne tid ble dermed heller ikke embetseksamen fra København godtatt som grunnlag for å søke prestetjeneste i Norge. Etter 1814 opphørte naturlig nok også unionstidens «frie flyt» av embetsmenn mellom Danmark og Norge. Det førte til prestemangel, fordi Norge i utgangspunktet ikke var selvforsynt med prester. I Det teologiske fakultets første tid var det liten tilgang på teologiske studenter, og dermed ble det ikke utdannet et tilstrekkelig antall kandidater i forhold til behovet. Som vi så ovenfor, var de første uteksaminerte kullene små. I perioden fra 1815 til 1824 ble det ut 82 kandidater fra Det teologiske fakultet. Fra midten av 1820-årene økte imidlertid antallet betraktelig. I årene fra 1823 til 1832 var det samlede kandidattallet 277. Det teologiske fakultet var dermed det største fakultetet ved Universitetet i Christiania.

Artium uten latin – for jurister og medisinere

Mangelen på embetsmenn i Norge etter 1814 førte til at det for jurister og medisinere ble redusert på kravet til klassisk dannelse. Embetseksamen for disse to profesjonene ble åpnet for dem som ikke var akademiske borgere, dvs. ikke hadde latinskole og eksamen artium og som dermed heller ikke kunne ta embetseksamen på latin. Det ble innført en såkalt «præliminærexamen» til erstatning for eksamen artium, uten latin.

Ustuderte teologer i nord?

Men hva med teologene? Det var også stor prestemangel, især i Nord-Norge. Biskopen over det nordligste stiftet, Mathias B. Krogh (1754-1828), som for øvrig hadde vunnet andrepremien i priskonkurransen om et norsk universitet, tok til orde for å gi «ustuderede» teologer adgang til de «ringere geistlige Embeder i Nordlandene og Finnmarken». I 1817 ble forslag om dette sendt over til Det akademiske kollegium for uttalelse, og det påfølgende år kom saken til høring hos rikets biskoper. Forslaget møtte sterk motstand fra kollegiet så vel som fra biskopene.

Klassisk dannelse

Man så ikke for seg teologisk embetseksamen uten latin. Den hørte med til de dannelseskrav som måtte gjelde for den geistlige embetsstand. De latinske ferdigheter ble sett på som grunnleggende for teologer – i motsetning til jurister og medisinere. Dette viser med tydelighet at det var de rent teoretiske krav om klassisk dannelse som ble vektlagt.

Forelesninger på latin

Slik teologistudiet ble drevet, var latin en nødvendighet. De teologiske forelesningene ble for en stor del gitt på latin i 1820- og 30-årene. Det heter om professor Herslebs forelesninger at de «var utarbeidede – de fleste paa glimrende latin». Det ble imidlertid også forelest på norsk. For eksempel holdt lektor Stenersen i 1816 alle sine forelesninger «paa Modersmaalet» – riktignok fordi han ikke hadde hatt tid til å utarbeide dem på latin. Til teologiske embetseksamen ble alle seks skriftlige oppgaver gitt og besvart på latin. Det var også forutsetningen at den muntlige eksaminasjonen skulle foregå på denne språkformen, men de «som ei formaa at udtrykke sig nogenlunde klart paa Latin» kunne delvis bli eksaminert på norsk. Det var nok ikke uten besvær at den vanlige student ble eksaminert på latin.

Siste embetseksamen på latin

Latinens posisjon ble gradvis svekket. Det nye artiumsreglementet i 1826 reduserte latinpensumet ved de lærde skoler, med den konsekvens at studentene fikk mindre øvelse i å anvende latin. Dette førte igjen til at det ble stadig vanskeligere å opprettholde latin som skriftlig og muntlig eksamensspråk ved universitetet. Mot slutten av 1830-årene var latinen så godt som fjernet fra teologisk embetseksamen. I 1834 var siste gang en kandidat avla hele embetseksamen på latin, både skriftlig og muntlig. Fra omtrent 1840 var latinen i praksis avskaffet ved teologisk embetseksamen, selv om de skriftlige oppgavene fortsatt ble gitt på latin. Fra 1846 opphørte latinen formelt som språk ved skriftlig eksamen.

Kilder:

Collett, John Petter 2011. 1811-1879: Universitetet i nasjonen. Bind 1 av Universitetet i Oslo 1811-2011 (Oslo: UniPub).

Haanes, Vidar L 1998. ««Hvad skal da dette blive for prester?» Presteutdannelsen i spenningsfeltet mellom universitet og kirke, med vekt på modernitetens gjennombrudd i Norge». KIFO Perspektiv nr. 5 (Trondheim: Tapir), 71-74, 83

Morgenstierne, Bredo 1911. Det kongelige Frederiks universitet 1811-1911: Festskrift 2, 17-19, 39-40, 42, 195-196, 199-201

Petersen, Carsten Elmelund 1997. Troens Gerning (Oslo: Solum), 180-181.

Riis, C. P. 1867. Claus Pavels’s Dagbogs-Optegnelser 1815-1816 (Christiania: Cappelen), 72-73.

Av Hallgeir Elstad
Publisert 26. mars 2020 16:43 - Sist endret 30. mars 2020 10:52