Blinderns gamle eikekjemper

Blindern har noen enslige eike-enter. Eller for å holde seg til Tolkiens terminologi: De spredte eiketrærne som står som tause vitner fra Oslo Vest Fangorn. Her omtales hver enkelt av de gamle trærne på Blindern. Alle trærne er sommereik Quercus robus.

Av Anders Often

Her skal de overlevende eiketrærne omtales etter størrelse – de største først, og énstammede eik før flerstammede. Fokus er på hvert enkelt tre, voksested, størrelse, form og eventuell historie knyttet til treet så langt jeg har fått tak i slikt.  

Gammelt jordbrukslandskap

Bildet kan inneholde: luftfoto, boligområde, fugleperspektiv, photography, forstad.
På dette flyfotoet fra rett etter krigen er det fortsatt lett å se det gamle kulturlandskapet med treklynger. Foto: Widerøe flyselskap/MUV

Blindern, Sogn og Berg er svært gamle jordbrukslandskap. Her er rik berggrunn, godt klima og nærhet til den gamle byen nede ved Loelva. Man kan tenke seg at det opprinnelig var frodig løvskog her. Så ble det ryddet beitemark, havnehager og åkre. Deretter kom det spredt forstadsbebyggelse, før det etter hvert ble velregulerte boligstrøk og universitet. Det er bare fragment igjen av den opprinnelige naturen. Litt skog langs Blindernbekken, Bergskogen, en skogtapp ved Vestre Aker kirke, små kalkknauser og bakker hist og her. I tillegg har man de gamle eikekjemper. Kanskje er noen av dem så gamle at de har vokst som enslige trær på åkerholmer, kanskje har de vokst på beitemark eller kanskje står de igjen som tause rester fra tidligere tiders småskog.

Mye trefredning i Oslo vest

Da man rundt 1930 begynte å interessere seg for fredning av trær hadde dette i noen grad utspring i Østlandske naturvernforening, Oslo. Man startet som naturlig nok var med det nærmeste. Dette kan trolig i noen grad forklare at det er ganske mange trefredninger i Oslo vest. Mellom Blindern og Sogn ble hele 5 solitære eiketrær fredet mellom 1933 og 1967 (Erikstad & Hardeng 1988). I tillegg er den fine Bergskogen mellom Sogn og Tåsen sikret som naturområde. Dette er trolig den mest intakte eikeskogsrest i Oslo vest. Bård Bredesen i Friluftsetaten i Oslo kommune forteller: «Vi har registrert 12 gamle og grove eiker på Berg, og som er over to meter i omkrets. Det største treet er 4,7 meter i omkrets. Vi antar at fem av dem er over 200 år». Oslo kommune ønsker å gi området juridisk beskyttelse slik at det blir bevart som en eikeskogsrest (Gran 2010).

Kroneeik i Hasselhaugveien 48

Énstammeeik (69 m o.h.). Denne flotte kroneeika vokser i hage rett øst for midtre Blindern, Vilhelm Bjerknes’ hus. Omkrets av stammen i én meters høyde er 410 cm. Fem meter over bakken deler treet seg i et titalls opprette og store greiner som til sammen gir mektig krone på 20 x 20 x 20 m.

Usselt skogholt ved Kristine Bonnevies hus

Bildet kan inneholde: tre, branch, woody plante, svart og hvit, anlegg.
Foto: Anders Often.

Énstammeeik, skogholt, krone- mot vrakeik. (70 m o.h.). Dette er et inngjerdet, bittelite usselt eikeholt mellom Kristine Bonnevies hus og Blindernveien. Men historien er morsom. Professor i biologi Leif Ryvarden har fortalt dette: «Den skrotete eikelunden tror jeg er rester av en havnehage fra Blindern gårds tid. Slike havnehager husker jeg godt fra min oppvekst i Sogn Hageby. De lot store eiketrær stå igjen og de fikk sparebankeik-form, som jeg kaller det. Hele Osloområdet hadde tung eikeskog da mennesket kom hit med øks og plog i sin tid. Havnehagene omkring Sogn gård stod fram til studentbyen ble påbegynt i forbindelse med Olympiaden i 1952».

Skogholtet har en liten dam og mye skrot. Det er 4-6 halvstore eiketrær. Omkrets 1,20 m over bakken for de to største er 340 cm (nærmest dam) og 310 cm (nærmest veksthus). Det er ei død eik med omkrets 285 cm. Leif Ryvarden har fortalt historien til området: «Det var Arne Semb- Johanssons ide om en liten botanisk hage i lunden rett ved biologbygget. Men dette ble det ikke penger til. Det samme gjaldt dammene der hvor sykkelparkeringen samt søppel- og papirkonteinere står nå. Det ble i stedet for anlagt en liten botanisk samling med vekt på medisinske planter. Dette var opprinnelig professor Ove Arbo Høeghs ide».

Vrakeik ved Majorstien - sør for Kjemibygningen

Bildet kan inneholde: tre, woody plante, natur reservat, anlegg, woodland.
Foto: Anders Often.

Skogholt, vrakeik. (78 m o.h.). Omkrets én meter over bakken er 285 cm. Treet står på toppen av en liten kalkrygg. Det er dødt. Stammen er delvis rødmull. Rødmull er oppsmuldret ved inne i eikestammen som følge av ulike sopper som lever av veden. Rødmull er svært gustig substrat for mange sjelden insekter. Av norske trær er eik de som mest typisk utvikler dette. Ved siden av aldre og størrelse er rødmull en egenskap ved eik fordi så mange arter knytter seg til treet. Det er flere andre ganske gamle og ganske store eiketrær på den lille ryggen.

Fordums eik ved Villa Eika

Flerstammeeik, urban restbiotop, trippeleik. (87 m o.h.). Dette treet blåste ned i 1994. Eika lever videre via navnet på sveitservillaen (Villa Eika) som ligger 30 m mot SØ, og som i dag huser studentparlamentet. Den gedigne trippeleika var trolig svært gammel da den spjæret og datt ned i et kraftig vindkast 29. november 1994, dagen etter den andre EU-avstemningen. Leif Ryvarden har fortalt om treet (29.10.2007): «Jeg husker jo eika ved Villa Eika godt, kanskje mest fordi det vokste oksetungesopp Fistulina hepatica på den – verdens nordligste lokalitet så vidt jeg husker. Den var hul noe som skyldes svovelkjuke Laetiporus sulphureus som vokste ved basis av stammen. Hulheten gjorde at treets seighet og strekkfasthet ble svekket, og så var det en kraftig vind som dro det over ende».

Bildet kan inneholde: tre, hus, svart og hvit, eiendom, monochrome.
Eika ved Villa Eika. Ukjent fotograf/MUV 

Om eikas form hadde Ryvarden dette å fortelle: «Multippeleika tror jeg var vannris (sideskudd) av et tidligere tre som de tok ned i forbindelse med byggingen på Blindern – er dog noe usikker. Det er ellers sjelden at det står flere eiketrær – selvstendige sådan – sammen i en slik klynge, men vannris er jo vanlig. Det sto en eik nede ved hjørnet Prestegårdsveien/Blindernveien i lunden ved Halvor Blinderns Plass. Den hadde mange sideskudd og var dessuten min faste innsamlingslokalitet for eikemusling som trivdes godt på stubben».

I 1995 eller 1996 ble ei ny sommereik plantet der den gamle eika hadde vokst. Treet kom fra en planteskole i Danmark.

Delvis sammenvokst eik sør for Kjemibygningen

Flerstammeeik, skogholt, dobbelteik. (77 m o.h.). Dette er ei rar, delvis sammenvokst eik. Sokkelomkrets er 363 cm. Deretter er det to frie stammer til 3 m over bakken hvor disse vokser sammen til én stamme og ovenfor dette forgreiner seg igjen og danner krone. Eika er frisk. Omkrets 1 m over bakken er 243 cm (vestre stamme) og 170 cm (østre stamme). 

Dobbeleik sør for Kjemibygningen

Flerstammeeik, park, dobbeleik (78 m o.h.). Dette er ei rar dobbelteik. De to stammene er vokst sammen til en felles, 80 cm høy sokkel. Så spriker stammene fra hverandre i en smal, 120 cm åpning, for så å ha en sammenvoksning på 50 cm før de spriker ut i to trekroner. Omkrets av sokkel er 320 cm. I åpningen, 1,20 m over bakken, er omkrets av vestre stamme 220 cm, østre 152 cm.

Multippeleik ved Georg Sverdrups hus

Bildet kan inneholde: tre, anlegg, woody plante, blad, høst.
Foto: Anders Often

Flerstammeeik, urban restbiotop, kvadruppeleik. (88 m o.h.). Denne eika står på nedsiden av Akademika, ved gangveien langs Georg Sverdrups hus. Treet passeres daglig av tusenvis av studenter og ansatte. Multippeleika består av 4 stammer som kommer opp fra bakken tett ved hverandre (innen en sirkel på 2 m). Jeg tror de er fra én og samme rot. Omkrets i 0,5 m høyde er: (1) Stamme liggende mot Ø: 147 cm. (2) Liggende mot NØ: 140 cm. (3) Liggende mot N: 170 cm. (4) Ganske opprett hovedstamme: 257 cm. Samlet omkrets er 714 c. Eika er vital. Den er 15 m høy og total bredde er 20 m. Man kan lure på om det vi ser i dag er stubbeskudd (vannris) fra ei tidligere eik som vokste her. 

Sluttbetraktning

De spredte gamle eiketrær på Blindern har patina, og historie som står seg. Det er mitt ønske at disse flotte trærne kan hegnes om og skjøttes slik at man ikke glemmer at de er der og hogger dem ved en feiltagelse. De må fortsatt få sin plass. Det kan ikke bygges helt inntil trærne, eller asfalteres helt inntil stammen, eller fylles grus helt inntil stammen. For trærne lever jo. De suger vann og trenger luft og næring – selv om det knapt ser slik ut der de står som vitner fra en annen tid. Mitt ønske er å ha dem som vitner lenge ennå. De vil kunne overleve de fleste av oss, også bygningene. Vi må bare ikke glemmer at eiketrærne er levende – ikke installasjoner.

Kilder

Erikstad, L. & Hardeng, G. 1988. Naturvernområder i Norge. Miljøverndepartementet. Avdeling for naturvern og friluftsliv. Rapport T-713: 1-147.

Gran, M.A. 2010. Døende, men fulle av liv. Har fått 175 000 kroner for å bevare gamle eiketrær. Aften. Onsdag 8. desember, s. 12.

Takk til

Leif Ryvarden og Julie Kjennerud for opplysninger om eiketrær på Blindern, Sogn og Berg. Takk til Klaus Høiland for gode ideer og for gjennomsyn av manus.

Av Anders Often
Publisert 2. apr. 2020 16:16 - Sist endret 2. apr. 2020 16:16