Grønn hverdag

Parkanlegget på Blindern ble utført med robuste planteslag, solide materialer og gjenbrukte bygater. Mer enn førti år seinere er området fremdeles preget av landskapsarkitekt Steines plan.

Av Ole Billing Hansen

Universitetsområdet er på 125 dekar. Brosteinbelagte plasser og gangveier, grønne plener og større treplantinger binder bygningene sammen. Uteområdene ble planlagt av landskapsarkitekt Sverre K. Steine (1916-2002). Han arbeidet tett sammen med arkitekten bak mange av bygningene på Blindern, Leif Olav Moen. ”Dette anlegget synes jeg er så vellykket at vi bør ta lærdom av det også i vår tid,” sier anleggsgartnermester Knut A. Thorvaldsen. Blindern-området var en av de første oppgavene han fikk som nyansatt hos anleggsgartnerfirmaet Kristen Seim i Askim.

Trærne i Blinderns midtakse gir i dag et grønt tak over brosteinen. Fotograf: Kine Selbekk Ottersen. 

Ti års anleggsperiode

De første universitetsbygningene på nedre Blindern ble offisielt innviet i 1936. Den storstilte videre utbyggingen foregikk på øvre Blindern i årene 1959-1971. Parkområdet ble anlagt i samme periode. Det var anleggsgartnerfirmaet Kristen Seim, seinere Seim i samarbeid med Erling Danielsen, som sto for de fleste av anleggsentreprisene. Unntaket er anlegget rundt Biologibygningen, som ble utført av anleggsgartnermester Reidar Andersen.

Leirjord med vanskelige vekstforhold

Blindern-området var i utgangspunktet dyrket mark. Matjorda, som var nokså leireholdig, ble skjøvet til side og nyttet som toppdekke. Som underlag ble det brukt leirmasser fra byggegrubene. Den tette leirjorda ga vanskelige vekstforhold for de plantede trærne. Godt stell har til en viss grad kompensert for de første årenes mistrivsel og dårlige tilvekst.

41 800 kvadratmeter brostein

Storgatestein er brukt i brede gangveier og større plasser, mens det er smågatestein på mindre trafikkerte flater. I alt er det 41.800 kvadratmeter brostein på Blindern. For å lede trafikk og som refuger omkring trær og sitteplasser er det utformet spesielle elementer i granitt. ”I de første anleggene med storgatestein opplevde vi store problemer med setninger,” forteller Thorvaldsen. ”Men vi lærte etter hvert.” Hoveddelen av brosteinen er satt i et 50 cm tykt lag av støpesand.

Forberedelse til brosteinslegging av Frederikkeplassens sørøstlige hjørne. Den nå revne Øvre Blindern gård i bakgrunnen. Fotograf: Ukjent. Eier. Universitetshistorisk fotobase.

Rutenett med rette linjer

Det gjelder også Frederikkeplassen. Der er brosteinbelegningen utført pinlig nøyaktig i rutenett. Grensene mellom rutene følger bygningenes pilarer. ”Steine var svært opptatt av at de rette linjene skulle gjennomføres til punkt og prikke. Det betydde en del ekstra arbeid med sortering av steinen og resulterte i at fugene på sine steder er litt bredere enn hva en ville ha laget i dag. Men resultatet ble bra og har vist seg svært robust,” fremholder Thorvaldsen. En viktig grunn er at de som har hatt ansvaret for den daglige driften aldri har tillatt sugeutstyr ved renhold. Dermed har fugesanden fått lov til å ligge i ro.

Uheldige signaler

Men også smågatesteinen ble satt rettvinklet. Thorvaldsen mener at de store arealene med rettsatt smågatestein egentlig ga uheldige signaler. Blindern-anlegget ble nemlig i lang tid brukt som eksempel i opplæringen. ”Buesatt smågatestein er mye mer robust mot skader forårsaket av sideveis bevegelser på grunn av trafikk. Vi forsømte oss nok litt i opplæringen av den nye generasjonen anleggsgartnere, som fikk høre at rettsatt stein er solid nok. Utallige eksempler har vist at dette ikke stemmer,” sier Thorvaldsen.

Østfoldgater på Blindern

Enkelte mente at Steine overdrev dimensjonene på gangveiene i universitetsparken. De var hele fem meter brede. Etter hvert som trær har vokst og studenttallet økt viste det seg å være et forutseende grep. Å skaffe nok brostein til hele Blindern ble derimot en utfordring. All stein i anlegget er norsk og hovedsakelig østfoldgranitt. Mye ble kjøpt fra steinhoggerfirmaene i Østfold. ”I tillegg kjøpt vi hele gater i Halden, Sarpsborg og Fredrikstad til en så god pris at kommunene kunne asfaltere de samme gatene i stedet.”

Trær med forskjell

Sverre K. Steine så på trær som svært viktige elementer. En del eldre trær fra før utbyggingen ble tatt vare på. Ellers ble det plantet mer enn 600 trær. De er anlagt i symmetriske lunder, doble trerekker eller som enkeltinnslag nær bygningene. Lind og platanlønn preger området sammen med mer ensartete plantinger av svenskeasal. Enkelteksemplarer av hagtorn, ask, alm, hestekastanje og et imponerende eksemplar av sølvlønn finnes også på Blindern. Sørvest for Fysikkbygget er det eik som dominerer. Her er det en del fjell, og jordsmonnet er svært skrint. ”Plant likevel, tegningene skal følges, var Steines beskjed. Det forklarer mye av hvorfor det er stor forskjell i trestørrelsen førti år seinere.”

Robuste planteslag

Landskapsarkitekten var opptatt av å velge planteslag som er robuste og krever lite skjøtsel. ”Steine hadde sine favoritter,” forteller Knut Thorvaldsen, og nevner planteslag som hjortesumak, hjertetre, bambus, sargenteple, søtmispel og rododendron. Med unntak av bambusarten gulrørgras, som døde ut i hele landet etter blomstring på 1990-tallet, finner vi fortsatt gode plantinger av de nevnte planteslagene i parkanlegget.

Knut A. Thorvaldsen konstanterer at granitten på Blindern har tålt slitasjen. Han forteller også at de støpte betongmurene med innblandet stein til slutt ble meislet for hånd. Når steinene ble delt, kom det fram et fargespill som fremdeles preger murene. Foto: Ole Billing Hansen.

Seinere arbeider

I 1970-årene ble området gjort lettere tilgjengelig for bevegelseshemmede. De opprinnelige rampene var for bratte. Storgatestein og rullestol er heller ingen god kombinasjon. På plasser og langs veier ble det foreslått å legge asfaltstriper oppå brolegningen. Da protesterte arkitekt Moen. I stedet ble det valgt betongstein som ga jevn overflate og samtidig et akseptabelt estetisk uttrykk. Skråstier mellom de opprinnelige gangveiene ble også etablert der hvor studenter og ansatte gjennom flere år selv hadde laget snarveier.

Et funksjonelt og godt bevart anlegg

Helga Engs hus og Georg Sverdrups hus er oppført på Blindern i nyere tid. Rundt disse bygningene og enkelte andre steder på universitetsområdet har landskapsarkitekt Bjarne Aasen stått for utforming av uteområdene. De skiller seg noe ut i planløsninger og materialvalg fra Steines opprinnelige grep. Aasens uteområder er utført i en ny tid med noe endrede idealer. Men fortsatt fremstår universitetsparken på Blindern som et funksjonelt anlegg preget av landskapsarkitekt Steines robuste materialvalg og solide utforming.

Artikkelen er tidligere trykt i lengre versjon i park & anlegg 08-08.

Kilder:

Thorvaldsen, K.A.: Blindern-anlegget i Oslo – historikk. Notat, 3 sider (ca. 1970)

Av Ole Billing Hansen
Publisert 25. okt. 2012 18:33 - Sist endret 7. nov. 2019 16:23