Med en stab av prestefruer

Siste halvdel av 1800-tallet var lærere, prestefruer, bønder og leger over hele landet engasjert i en felles dugnad, styrt fra Botanisk hage på Tøyen.

Schübelers bøker var vakkert illustrert.

Av Anne Vaalund

Fra 1852 fikk Frederik Schübeler (1815-1892) ansvaret for forsøksdyrking på økonomiske nyttevekster. Han hadde bakgrunn som medisiner og gartner, og ønsket å overta overgartnerstillingen i hagen. Overgartnerstillingen fikk han ikke, men i 1866 overtok han professoratet etter M.N. Blytt, og ble bestyrer av Botanisk hage. Schübeler er kjent som «Det norske hagebruks far».

Forsøksstasjoner fra nord til sør

Botanisk hage ble etablert i 1814, og der skulle det drives forsøksdyrking på nyttevekster. Men på grunn av manglende personell og dårlig økonomi de første tiårene ble dette nedprioritert. I Schübelers periode, derimot, ble forsøksdyrkingen ikke bare rustet opp - den ble landsomfattende. Hvor kunne man dyrke hva? Schübeler skapte et imponerende nettverk med forsøksverter fra nord til sør. Prestefruer, prester, gårdbrukere, leger og lærere mottok årlig store frøforsendelser som Schübeler hadde høstet på Tøyen.

Store som krokketkuler

Gul hønsemais, hirse, bygg, spinat, rabarbra, safran… Schübeler dyrket fram forskjellige sorter, høstet frø og sendte frøpakker ut til forsøksstasjonene. Alle forsøk var ikke kronet med suksess. Schübeler rapporterte om hodekål: «Frø av Amager hovedkaal som med megen omhu var dyrket ved Christiania sendte jeg våren 1883 til Vadsø. Kaalhovedene blev saa store som «Croquetkugler»».

Klimakart fra Viridarium Norvegicum.

«Gjerne 100 forskjellige sorter»

Frøene skulle gro i forskjellig klima. Universitetets ulønnede forsøksverter noterte ned nøyaktig informasjon om dyrkingen av den enkelte plante. Prestefrue Louise Holm i Tysfjord skrev: «Hver vår fik jeg en pakke frø, gjerne 100 forskjellige sorter, der nøie måtte passes og for hver noteres, når de såddes, blomstret, deres høide og om de satte modent frø som da måtte sendes inn. […] Jeg gjorde hver vår innsigelse mot de mange sorter, men professoren lot, interessert for sin videnskap, ikke til at forstå det, ti for hindringer hadde professor Schübeler et lukket øre.»

Viridarium Norvegicum

Det var 80 forsøksstasjoner på det meste. Forsøkene pågikk i nær 40 år. Erfaringene samlet Schübeler i Viridarium Norvegicum - Norges Vextrige, et trebindsverk med detaljert informasjon om landets mange tusen ville og dyrkede nytteplanter. I dette imponerende verket presenteres mye statistisk informasjon Schübeler hadde samlet inn fra forsøksstasjonene sine, samt klimakart laget av Henrik Mohn, professor i meteorologi.

Superfrø fra det kalde nord

Norge var avhengig av å importere frø fra sydligere strøk, men trengte det å være slik? Tvert imot, mente Schübeler. Mange planter som ble dyrket nordpå ble i løpet av noen få generasjoner større og kraftigere, og ofte mer aromatiske! Darwins evolusjonsteori hadde ikke etablert seg. Schübeler mente at plantenes arvestoff ble påvirket positivt av det nordiske klimaet – i tråd med vitenskapelig anerkjente arveteorier i samtiden.

Den opplagte slutningen var at Norge kunne bli et sentrum for frødyrking i Europa, med eksport sørover. Vårt kalde klima kunne dermed bli et nasjonaløkonomisk fortrinn. Dette trodde den iherdige bestyreren til det siste.

Kunnskapen fra alle forsøksstasjonene samlet Schübeler i Viridarium Norvegicum - Norges Vextrige (1886-1889).

Mitt skip er lastet med lavendel

Lavendel var en av plantene som Schübler mente at ga bedre aroma og mer eterisk olje enn den importerte fra middelhavslandene. Storskala produksjon av lavendel langs norskekysten burde bli en ny eksportnæring, mente Schübeler. Det var en klar forskjell i aroma bare mellom Trondheim og Christiania. Her var åpenbart en næring som burde utvikles.

Schübelers «skrift for folket» om kjøkkenhagen kom i flere opplag

Øl og røyk

På midten av 1800-tallet var det etablert flere store ølbryggeri i Norge. Humleimporten ble betydelig. Vi burde vært selvforsynt, mente Schübeler. Han skaffet humle av beste kvalitet fra Bøhmen og anla humlehage i Botanisk hage for oppformering og distribusjon. En tilsvarende satsning på tobakkindustrien ble det ikke. Schübeler konkluderte med at tobakksdyrking ikke hadde noen fremtid i Norge. Tobakken fikk «en meget ubehagelig lukt og smak», og ville aldri kunne konkurrere med importert tobakk.

«Dyrk verdifuldere væxter»

Schübelers storstilte dugnad tok slutt da han døde. Nyttevekstprosjektet omfattet landbruk, hagebruk, skogbruk, industri og handel. Med seg på laget hadde han sin egen lille stab i Botanisk hage, samt et landsdekkende nettverk av hardt arbeidende idealister som ville bidra til nasjonens og vitenskapens fremme. Nasjonsbygging foregikk også med jord på nevene!

Se bildevisning:

Schübeler var en folkeopplyser. I tillegg til sitt store verk Viridarium Norvegicum utga han en rekke bøker og hefter om hagebruk og treskjødsel. Bøkene er ikke bare vakkert illustrert med plantetegninger. De har også en rekke nøyaktige illustrasjoner av redskaper og lure knep.

bildevisning-stab av prestefruer
Av Anne Vaalund
Publisert 1. sep. 2014 22:40 - Sist endret 15. mai 2019 10:55