Flora eller fruktforedling?

Gjennom 1800-tallet ble fokus i botanikkfaget endret fra herdige ripsbusker til kartlegging av den norske floraen og tilbake til nyttevekstene. Straks det ble mer enn én vitenskapsmann var det duket for konflikt.

Av Anne Vaalund

Norge var et fattig land, og da det første botanikkprofessoratet ble opprettet i 1814 ble det satt som forutsetning at det skulle drives forskning på økonomiske nyttevekster i Botanisk hage, som professoren fikk ansvaret for.

Protester mot det praktiske

Gjennom århundret var spørsmålet om yrkesutdannelse og næringsrettet forskning en stadig tilbakevendende konflikt mellom universitetet og den bevilgende makt – og mellom universitetsansatte. Bergstudiet var det eneste praktisk anlagte faget som ble tatt inn ved universitetet. Det var snakk om både å legge en teknisk høgskole og en landbrukshøgskole i tilknytning til universitetet, og i begge tilfeller kom det kraftige protester fra det naturfaglige universitetsmiljøet.

Fruktdyrking eller norsk flora

Mathias Numsen Blytt. Foto: Olsen og Thomsen.

På hvilken side i denne nytte-vitenskapsdebatten befant så botanikkfagets vitenskapelige ansatte seg gjennom århundret? Zoologen Jens Rathke, som hadde ansvar også for botanikken ved universitetet fra 1816 til 1845, anvendte deler av Botanisk hage til fruktdyrking, dels med tanke på fruktforedling. Mathias Numsen Blytt ble professor etter Rathke i 1845, og han ble universitetets første fungerende botanikkprofessor. Hans livslange prosjekt var arbeidet med en norsk flora. Et slikt verk fantes ennå ikke i Norge. Blytt interesserte seg ikke for forskning på nyttevekster, og han planla at hans forskningslinje skulle videreføres av eleven og universitetsstipendiaten, Johannes Musæus Norman. Blytt la opp til en forskningslinje vekk fra gartnerforsøk, men denne linjen ble brutt av Fredrik Christian Schübeler.

Siktet mot gartnerstilling – ble professor

Fredrik Christian Schübeler. Ukjent fotograf.

Schübeler fikk en stipendstilling i 1851 for å drive nytteforsøk med økonomiske planter i Botanisk hage. Schübeler var utdannet lege, men etter noen år i legepraksis reiste han til utlandet for å utdanne seg innen sin hovedinteresse; fremme av landets næringsveier. Han gikk i gartnerlære og samlet erfaring om driften av botaniske hager, planteskoler og gartnerier. Tilbake i Norge fikk han stipendiatstillingen ved universitetet. På slutten av 1850-tallet brøt det ut åpen strid med M.N. Blytt og Norman på den ene siden og Schübeler på den andre om hvorvidt Botanisk hage skulle brukes til økonomiske nyttevekster eller ikke. Hagebruksforsøk hadde støtte utenfor universitetet, og Schübeler fikk beholde sin posisjon. Norman forlot universitetsstillingen sin i protest. Schübelers opprinnelige mål hadde vært å bli sjefsgartner i Botanisk hage, men i 1866 ble han istedenfor professor etter M.N. Blytt.

Et århundre med nyttevekster

Nytteaspektet var sentralt gjennom hele Schübelers universitetsvirke fra 1851 til 1892. Forsøk på økonomiske nyttevekster tok opp mye av plassen i Botanisk hage, som ble sentrum i et landsomfattende forskningsprosjekt om nytteplanter under forskjellige klimaforhold. Med tanke på Rathkes fruktdyrking i hagen fram til 1845 kan en si at nytteforskningen i form av gartnervirksomhet foregikk så godt som uavbrutt gjennom det meste av 1800-tallet.

En av Axel Blytts mange ekskursjoner. Fra venstre: Asta Lundell, Ove Dahl, Axel Blytt og Thekla Resvoll. Fotograf: Carl Størmer.

Axel Blytts darwinistiske synteser

Botanisk museum ble opprettet i 1863 på grunnlag av M.N. Blytts samlinger. Det hadde lokaler i universitetets midtbygning, og sønnen, Axel Blytt, ble ansatt som konservator. Blytt ble ekstraordinær professor i 1880. Som forsker var han Schübelers rake motsetning, og han var langt mer teoriorientert enn sin far. Hans sentrale prosjekt var en teori om innvandringen av Norges flora. Dette var en syntetiserende teori preget av darwinistisk tankegang. Blytt var sterk motstander av praktiske fag ved universitetet, og forholdet til Schübeler var spent. Med Schübelers død i 1892 forsvant det rendyrkede fokuset på nytteplanter. Alt ble likevel ikke revet opp med rota. Etterfølgeren Nordal Wille klarte, i motsetning til Blytt, å se nyttevekstaspektet som et av flere sider ved professorens kall.

Kilder

  • Nordhagen, Rolf: ”Professor Christen Smith og Botanisk Hage på Tøyen: et 150-års minne” i Blyttia 1964
  • Gran, Haaken Hasberg: Botanikken og Zoologien” i Nilsen og Morgenstierne (red.) Det kongelige Frederiks Universitet 1811-1911m bd 2. Kristiania 1911
  • Collett, John Peter: Historien om Universitetet i Oslo. Oslo 1999
  • Lie, Thore: ”Axel Blytt og darwinismen” i Blyttia 1981
Av Anne Vaalund
Publisert 25. okt. 2012 18:40 - Sist endret 1. sep. 2014 23:07