Fysikk på roterommet: Øgrim og Ormestad 100 år

Helmut Ormestad og Otto Øgrim var fysikere på Universitetet i Oslo, men det var formidling som var deres store lidenskap. Radio og fjernsyn ble en viktig arena. I førti år var Øgrim og Ormestad et begrep. Fysikerne ble universitetets største kjendiser.

Boken fra 1951 ble også en stor suksess!

Av Anders Isnes, Svein Sjøberg og Bjørn Vidar Johansen

Årene etter krigen er radioens gullalder. Nyheter, sport, underholdning og folkeopplysning samler familiene rundt radioapparatet. Fram til 1981 finnes det én kanal i Norge: NRK Radio. I 1949 fikk Øgrim og Ormestad et eget radioprogram. Tittelen, «Pølse, fysikk og potetsalat», viste at tonen var betraktelig mer uhøytidelig enn lytterne var vant til fra tidens forskningsformidlere. Folkeopplysning burde også kunne underholde, mente duoen. Humor og gjør-det-selv skulle skape interesse og øke læringseffekten. Fysikkeksperimentene var så enkle at alle kunne kopiere dem i egen stue. Snart kom det også en bok med samme tittel. Øgrim og Ormestad hadde funnet sin form. Programmet – og boken - ble en braksuksess.

”Hvorfor er det sånn’a?”

I 1960 erklærer kong Olav fjernsynet for offisielt åpnet. Samme år debuterte Øgrim og Ormestad på TV. Å se levende bilder i sin egen stue er magi for mange. Programmene er få og samler folket foran skjermen. Fram til 1988 er det én tv-kanal i Norge: NRK Fjernsyn.

Radio- og TV-programmene var sydd over samme lest. Det var Helmut som var den undrende og uvitende, den som stilte spørsmål om alt mellom himmel og jord. "Hvorfor er det sånn'a?" Og så var det Otto som ga svar. Men svarene kom  i form av forsøk og eksperimenter for å finne ut hva som støttet forslagene til svar.  Altså en pedagogikk som er helt i tråd med moderne prinsipper for naturfagundervisning. Og de brukte ikke avansert laboratorieutstyr, men dagligdagse saker, slikt man finner i naturen og de fleste hjem. Slik oppmuntret de seerne til selv å ville undersøke hva som var sant og hva som var bløff.

 

Fysikkundervisningen på universitetet

På Universitetet hadde de ansvaret for begynnerkursene i fysikk. Rekrutteringen til fysikkfaget var god, kanskje nettopp fordi Øgrim og Ormestad hadde vekket interessen for faget gjennom TV-programmene. Og forelesningene på Blindern var i samme stil. Faglig skikkelige, undring, fascinasjon, mange eksperimenter og mye moro. Dette var nok en gullalder for fysikkfaget både i skole og på universitet. Og populariteten førte også til at det ble behov for å etablere en egen enhet for skolefysikk ved Fysisk institutt. Dette ble også starten for et helt nytt fagfelt i Norge, naturfagenes didaktikk.

Her gjenoppstår Fysikk på roterommet i et auditorium på Blindern i 1992 - på oppfordring fra studentene. Ukjent fotograf/MUV.

Ormestad – en samfunnsengasjert populisator

Helmut Ormestad (1913-1993) var ansatt ved Fysisk institutt, Universitetet i Oslo, fra 1948 som amanuensis, senere universitetslektor, så dosent og professor innen akustikk. Han var daglig på arbeid de 10 årene han fikk være pensjonist, opptatt med foredrag, kurs og videoopptak av forsøk. Han var en eminent foreleser på begynnerkursene i fysikk, og mange husker ham som en engasjert, velformulert og humoristisk foreleser. Utenfor universitetet var han mest kjent som popularisator i fysikkfaget.

Ormestad gjorde en stor innsats for skoleverket gjennom sin tid i Gymnasrådet og som medforfatter av fysikklæreverket Rom-Stoff-Tid for videregående opplæring. Ormestad var et samfunnsengasjert menneske, og sto sentralt i arbeidet for Human-Etisk forbund.

Øgrim: Skolelaboratoriet og vitensenter

Johan Otto Øgrim (1913-2006) var vitenskapelig assistent ved Fysisk institutt fra 1941 til 1947 og deretter universitetslektor og så førsteamanuensis. Under krigen gjorde Øgrim en heroisk innsats i motstandsbevegelsens etterretning.  Fra han ble pensjonist i 1983 og fram til sin død i 2006 var han daglig på instituttet og arbeidet med formidling av fysikk. Hans livslange innsats for undervisning og formidling av fysikk til alle alderstrinn, fra barnehage og grunnskole til videregående skole og universitet, var enestående

Øgrims forelesninger var grundige og poengterte, hans presentasjoner var full av gode eksempler. I både tale og skrift var han en formuleringens mester. Han var en av pionerene bak opprettelsen av Skolelaboratoriet for fysikkundervisning ved Fysisk institutt i 1971, noe som ble en modell for skolelaboratorier ved andre universitet. Dermed var de med på å legge grunnlaget for et nytt studie- og forskningsfag, naturfagdidaktikk. Øgrim var sentral i standardiseringsarbeidet for fysikk, et arbeid som resulterte i publikasjoner til lærere, forelesere og lærebokforfattere om korrekt bruk av begreper og enheter.  Ikke overraskende var han også en faglig idéskaper ved opprettelsen av Teknoteket, senere Vitensenteret, ved Teknisk museum.

Pølse, fysikk og potetsalat – og andre bøker

Mange av forsøkene som Ormestad og Øgrim viste i fjernsynet i programmet Fysikk på roterommet, samlet Øgrim senere i ulike varianter av bøker til barnehageansatte og til lærere. Første bok var ”Pølse, fysikk og potetsalat” fra 1951, basert på radioprogrammene. Siste utgivelse var «Triks på roterommet» fra 2003, i samarbeid med  Svenn Lilledal Andersen.

På slutten av 1960-tallet utviklet Ormestad, Øgrim og Lunde fysikkverket ”Rom-Stoff-Tid”. Første utgave kom helt på starten av 1970-tallet, og verket har mer eller mindre dominert norsk fysikkundervisning i videregående opplæring. Læreverket ble prøvd ut på elever før det fant sin endelige form. «Fysikkforsøk» utgitt i 1979 ble av mange kalt for fysikklæreren «Bibel». Et oppslagsverk for hvordan forsøk skulle gjennomføres for å bli vellykkete. Denne ble også laget i samarbeid med Svenn Lilledal Andersen.

Engasjerte pensjonister på roterommet

Fotostudio fra siste runde med Fysikk på roterommet på NRK. Svenn Lilledal Andersen i midten som Newton. Ukjent fotograf/MUV

Fysikk på roterommet ble produsert helt opp på 1980-tallet – duoen fullførte nesten  hundre programmer av den legendariske serien. Etter Helmut Ormestads død i 1993 fortsatte Otto Øgrim med fysikkformidling utenfor fjernsynsstudioet. Ofte var formidlingen i kompaniskap med kollega Svenn Lilledal Andersen. Den oppvoksende generasjonen har ingen kjennskap til Fysikk på roterommet. Men dagens fysikkformidlere bringer arven fra Øgrim og Ormestad videre.

Utstilling om Øgrim og Ormestad

Artikkelen er basert på utstillingstekster til utstillingen Fysikk på roterommet - Øgrim og Ormestad 100 år, som sto i Vilhelm Bjerknes' hus. Utstillingen ble laget i samarbeid mellom Realfagsbiblioteket og MUV

Av Anders Isnes, Svein Sjøberg og Bjørn Vidar Johansen
Publisert 15. jan. 2014 16:11 - Sist endret 31. okt. 2019 11:46