Bibliotekspioneren Georg Sverdrup

Den nye, praktfulle biblioteksbygningen på Blindern måtte etter tradisjonen bli knyttet til et kjent akademisk navn. Få har bedre fortjent å få navnet sitt knyttet til dette bygget enn Georg Sverdrup. Under hans ledelse vokste universitetsbiblioteket fram.

Georg Sverdrup. Pastell av Christian Horneman, 1813. Stortingsarkivet.

Av Bredo Berntsen

Da Norge fikk sitt eget universitet, ble Sverdrup hentet fra sin stilling som professor i gresk ved universitetet i København. Han hadde solid bakgrunn som filolog og var kjent som en glimrende underviser, i tillegg til at han var en engasjert patriot.

Stort nedslagsfelt

Han kom tilbake til Norge i 1813, var sentral i eidsvollsforhandlingene, og satt senere på Stortinget i perioder. På universitetet var han svært aktiv. Han var professor i gresk språk og litteratur, med plikt til å undervise i latin i tillegg. Han fikk drevet igjennom viktige vedtak, som opprettelsen av et Filologisk Seminar i 1818 og vedtaket om en årlig sum til studiereiser i Norge for professorer og studenter. Språkundervisningen ved Filologisk Seminar la han opp etter mønster av det danske "store philologicum". Han hadde ellers tidlig påtatt seg arbeid utenfor sine egentlige plikter og foreleste i filosofi frem til 1824. I 1831 ble han utnevnt til professor i filosofi, men beholdt stillingen som direktør for Filologisk Seminar.

Norges første overbibliotekar

Ved siden av den allerede nevnte innsatsen, hadde den lærde språkmannen påtatt seg å lede det nye universitetsbiblioteket. Med det ble han vår første overbibliotekar og samtidig den første i Norge som hadde en offisiell bibliotekarstilling!

Grunnen til at nettopp han skulle lede det viktige bibliotekarbeidet var nok nærheten til kjente utenlandske bibliotekfolk. Han var en god venn av den erfarne danske bibliotekaren Rasmus Nyerup, og ikke minst hadde han studert i Göttingen og vært elev av den klassiske filolog Christian Gottlob Heyne. Heyne var nemlig leder for universitetsbiblioteket der, og det hadde han gjort til et forbilde for alle vitenskapelige bibliotek i Europa.

Ukjent fotograf

Skuter fullastet med bøker

Valget av Georg Sverdrup som leder for det nye akademiske biblioteket i Christiania ble da også et klokt valg. Han skjønte at et godt bibliotek var en helt nødvendig forutsetning for studier, undervisning og forskning. I løpet av et par år ble det innkjøpt rundt 6000 bind. Det hjalp institusjonen til en brukbar start. Men det nye Norge var i en håpløs finansiell situasjon og balanserte jo i mange år på randen av fallitten. Nå ventet det på boksiden heldigvis verdifulle donasjoner. For ved opprettelsen av Det Kongelige Frederiks Universitet hadde nemlig kongen og regjeringen gitt betydelige bokgaver. Hele fire forskjellige samlinger var utsett til Norge. Ikke minst dublettsamlingen fra Det Kongelige Bibliotek i København, antakelig mer enn 30 000 bind.

Etter vanskelige arbeidsforhold og lang ventetid, kom det en sommerdag i 1815 to skuter fullastet med bokkasser til Christiania. Så hadde man en tid med lagringsproblemer og dårlige lokaler, før det endelig lysnet og universitetsbiblioteket i 1816 kunne installere seg i Rådmannsgården - et av byens flotteste hus. Det var en milepæl.

Orden i samlingene

Nå lå det nye, lange år for bibliotekets leder i arbeidet med å bygge opp et brukbart bibliotek for de økende brukergrupper med stadig nye studenter og forskere. Men biblioteket måtte også tjene hele landet - ikke bare universitetsmiljøet i hovedstaden. Et mål var å få utarbeidet en alfabetisk katalog. Staben var ikke imponerende, for å si det mildt. Utover Sverdrup selv, bare en underbibliotekar assistert av en eller to bibliotekamanuenser og et bud. Men i 1820 fikk han en usedvanlig dyktig og hjelpsom medarbeider. Det var den unge filologi-studenten Fredrik Wilhelm Keyser. I 25 år var han sjefens nærmeste støttespiller inntil Sverdrup gikk av i 1845. Da ble Keyser selv bibliotekets nye leder.

Universitetsbiblioteket installerte seg i Rådmannsgården 1816. Foto: O. Væring. Oslo byarkiv.

Et velfungerende bibliotek

Fakta om Georg Sverdrup

Navn: Georg Sverdrup

Født: 25. april 1770

Død: 8. desember 1850

Stilling: Professor i gresk (og latinsk) filologi ved Filosofisk fakultet 1813-1831. Professor i filosofi 1831-1841. Overbibliotekar for universitetsbiblioteket

Bakgrunn:

Født i Namdalen. Professor i gresk ved universitetet i København 1805-1813

Utvalgte arbeider:

Lectiones Latinæ delectandis excolendisque puerorum ingeniis accomodatæ. (København 1799); Praktisk latinsk Grammatik, eller Anviisning til at lære sig selv det latinske Sprog (København 1801); Kort historisk-politisk Udsigt over den græske, især atheniensiske, ”Handel indtil Alexander den Stores Tid” i Det skandinaviske Literaturselskabs Skr. 1807

Annet:

Sentral i selvstendighetspartiet på Eidsvoll. På Stortinget to perioder.

I 1828 var bibliotekets samling ferdig registrert og "bragt i fuldkommen Orden". Man manglet imidlertid en systematisk katalog, og det skulle gå lang tid før en slik kunne utarbeides. Selv arbeidet Sverdrup med de helt nødvendig nyinnkjøp; et tungt arbeid med den slette økonomien. Hva skulle prioriteres rent faglig? Han mente at dette var bibliotekets ansvar; bare det kunne ha den løpende oversikt over hva som var etterspurt og brukt.

Gradvis ble biblioteket et stadig mer solid aktivum for studentene og forskerne. En tysk embetsmann som besøkte Norge i 1832, Friedrich Wilhelm Otte, fortalte i boken Reise durch Norwegen, at Det kgl. Fredriks bibliotek var fritt tilgjengelig for alle brukere og meget hensiktsmessig ordnet, slik at det var lett å finne frem til de enkelte verk. Dette viste seg ikke minst ved de høye utlånstall, mente han.

Hyllet ved avgang

Da Sverdrup fikk avskjed som professor i 1841 ble han hyllet av studentene med fakkeltog ut til hans landsted. Ennå noen år fortsatte han som leder for universitetsbiblioteket, men i 1845 - etter tredve års innsats i bokens tjeneste - gikk han av. Da forlot han et bibliotek på godt over 100 000 bind. Fem år etter døde han på sin løkke Frydenlund ved Christania.

Av Bredo Berntsen
Publisert 25. okt. 2012 18:46 - Sist endret 2. mai 2016 19:21