Emily Arnesen: En underkjent pioner?

Emily Arnesen (1867-1928) ble den andre norske kvinne med doktorgrad innen realfagene. Hun forsket på svamper, og i en periode var hun konstituert bestyrer for Zoologisk museum. I det private var hun en dedikert kvinnesaksforkjemper.

Bildet kan inneholde: klær, panne, ansikt, nese, kinn.

Emily Arnesen. Ukjent fotograf.

Av Anne-Mette Vibe

Kanskje er et flammende innlegg i Nylænde i 1905 representativt for hennes brede interessefelt og faglige bakgrunn? Hun hadde da fullført sin doktorgrad i Zürich to år før og var konstituert konservator på Zoologisk museum på Tøyen. En viss direktør O. Malm, sannsynligvis lege og veterinær Ole Olsen Malm, hadde i Aftenposten skrevet et innlegg som argumenterte imot at kvinner kunne ansettes i embetsstillinger. Han brukte sine kunnskaper om cellelære og biologi for å underbygge sine meninger. Arnesen skriver i sitt motinnlegg at ”I hver celle i vort legeme, mener biologerne nemlig, findes nøiagtig halvdelen fra faderen og halvdelen fra moderen af det stof, der er bærer af de arvelige egenskaper (chromosonerne.) (ogsaa hr. Malms hjerneceller, og andre celler – tænk det, har altsaa halvdelen kvindelige og halvdelen mandlige chromosomer – det er selvfølgelig kjedeligt, naar man saa gjerne vil være et kemisk rent masculinum.)”

Spongiolog

Bare syv år etter at kvinner fikk adgang til å studere begynte Arnesen på Det Kongelige Frederiks Universitet, og hun ble raskt trukket mot zoologien. Hun ble etter hvert spongiolog, og fra 1900 kom det tre faunistisk-systematiske arbeider om norske svamper fra hennes hånd. I 1903 tok hun doktorgraden i Zürich etter å ha arbeidet under dr. Arnold Lang.

Hun ble tidlig knyttet til Zoologisk museum og var en sentral person under overflyttingen til Tøyen. Hun var også tidlig ute med å påta seg administrative oppgaver i universitetsmiljøet idet hun var konstituert bestyrer på Zoologisk museum på Tøyen fra Robert Collett døde i januar 1913 inntil ny fast bestyrer ble tilsatt i 1914.

Utstillingssal i det nye Zoologisk museum på Tøyen.

Forsinket av bybrann og verdenskrig

Sir John Murray bekostet i 1910 en ekspedisjon med Michael Sars i Atlanterhavet, til de Kanariske øyer, Azorene og New Foundland. Etter hjemkomsten ble svampfunnene fra ekspedisjonen overlatt til Arnesen for systematisering. Hun skrev en lang, vitenskapelig artikkel om resultatene av systematiseringen, og sendte til publisering i 1914. Veien ut til offentligheten ble imidlertid lang: Den store Bergensbrannen i 1916 ødela det første materialet. Deretter førte krigen til at trykking ikke kunne starte før i 1918. Først i januar 1920 nådde det ut til publikum, da selvfølgelig uten referanser fra etter 1914.

Hennes arbeider med svamper er vel anerkjente den dag i dag. Hun var også kjent som en flink foreleser og har nok preget den tidens gymnasiaster med sin lærebok i zoologi.

Fra Emily Arnesens fører for Zoologisk museum fra 1912: Hvirvelløse dyr.

Idealisme og samfunnsengasjement

Fakta om Emily Arnesen

Navn: Emily Arnesen

Født: 14. juni 1867

Død: 13. august 1928

Stilling: Konstituert konservator på Zoologisk museum fra 1905, fast konservator 1911-26. Konstituert bestyrer på museet en periode fra 1913.

Forskningsfelt:

Spongiologi

Bakgrunn:

Examen artium på latinlinjen 1889. Doktorgraden i 1903 i Zürich.

 

Emily Arnesen arbeidet mye ved siden av studiene for å tjene til livets opphold. Hun var guvernante i Seljord, i Stockholm hos statsminister Blehr, og i Spania. Hun hadde også lærerinneposter på forskjellige skoler. Kanskje det var denne erfaringen, sammen med et idealistisk og menneskevennlig sinnelag, som etter hvert fikk fram hennes samfunnsengasjerte sider?

Hun var medlem både av Norsk Kvinnesaksforening og Kvinnestemmerettsforeningen. Etter hvert ble imidlertid fredssaken det viktigste. Hun reiste til kvinnenes fredskongress i Haag midt under krigen i 1915, og ble senere formann for den norske avdeling i sammenslutningen for fred og frihet.

Felleskjøkkenhus for kvinner

Rundt 1910 åpnet noe så originalt som et felleskjøkkenhus i Baldersgate 18 i Kristiania. Her var det 12 leiligheter, og her kunne kvinner med arbeide utenfor hjemmet bo med lav husleie og med minimal tanke på middager og annet husstell. Alt initiert og organisert av Emily Arnesen.

Hun opplevde dessverre en stadig skrantende helse, søkte avskjed i 1926 og døde to år etter. I en bok om de første kvinnelige studenter avsluttes kapitlet om henne slik: Og vi som kjente henne, visste at bak det forbeholdne, ja også nesten utilnærmelige vesen, var det et hjerte av gull.

Kilder

Nylænde 1. mai 1905

Dagny Bang 1932: Dr. Emily Arnesen 1867-1928. i Kvinnelige studenter 1882-1932. Oslo

Arne Semb-Johansson: _Emily Arnesen_ i Norsk biografisk leksikon

Bildevisning: De evige jaktmarker - fra Zoologisk museums samlinger

De evige jaktmarker: Fra Zoologisk museums samlinger

Utvalgte arbeider:

Arnesen, Emily. “Spongier fra den norske kyst.” Særtrykk av Bergens museums aarbok 1900-1901, 2 bind.

Arnesen, Emily. ” Lærebog i zoologi for gymnasiet : lidt om dyriske organismers bygning samt beskrivelse af nogle dyretyper”. Kristiania, 1902. Finnes i digital form på www.nb.no

Arnesen, Emily. ”Spongien von der norwegischen Küste, 2, Monaxonida: Halichondrina.” Bergens museums aarbok, nr. 1 1903.

Arnesen, Emily. ”Ueber den feineren Bau der Blutgefässe der Rhynchobdelliden mit besonderer Berücksichtigung des Rückengefässes und der Klappen.” Jena : Gustav Fischer, 1904. Avhandling (doktorgrad).

Zoologisk Museum/Emily Arnesen. ”Hvirvelløse dyr.” Kristiania, 1912. Fører i Zoologisk museum.

Arnesen, Emily. ” Brutknospenbildung bei Polymastica Mammilarie (O.F. Mull)Bow. (Rinalda Arctica Merej).” Trondhjem, 1918. Særtrykk av: Kgl. Norske Videnskabers Selskabs skrifter, 1917

Arnesen, Emily. ”Spongia from the ”Michael Sars” North-Atlantic deep-sea expedition 1910.” I : Report on the scientific results of the "Michael Sars" North Atlantic Deep-Sea Expedition 1910 / carried out under ... and the superintendence of Sir JohnMurray and Johan Hjort. Bergen : Published by the trustees of Bergen Museum. 1932. Vol. III

Av Anne-Mette Vibe
Publisert 25. okt. 2012 18:45 - Sist endret 24. mars 2021 12:37