Fra nakensnegl til menneskekranium: Alyson Behrentz

Alyson Behrentz (1894-1988) var blant de første kvinnelige zoologene ved universitetet. Hun hadde en lang karriere med arbeidsplass ved Zoologisk laboratorium, Institutt for arvelighetsforskning, Tannlegehøyskolen og Anatomisk institutt.

Gjessing, Alyson Behrentz og Søderberg i arbeidsantrekk, Drøbak 1925. Ukjent fotograf

Av Lauritz Sømme

Hun var en spesiell personlighet, liten og vever av vekst, men med en sterk vilje. I 1917 avla hun Examen philosophicum, og etter hvert spesialiserte hun seg innen zoologi. Matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen ble avsluttet i 1929. Hovedoppgaven ”Trekk av Lamellidoris muricatus' biologi og av dens generasjonsorganers bygning.” var i marin zoologi og feltarbeidet ble utført ved Universitetets biologiske stasjon i Drøbak. Professor Kristine Bonnevie var veileder for Behrentzs hovedoppgave. Bonnevie var den første kvinnelige professor ved Universitetet, og en meget sentral person innen det zoologiske fagmiljø.

Nakensnegl i Drøbaksundet

Det dyret Behrentz forsket på er en nakensnegl, hvorav de fleste artene lever fritt i vannmassene. Hennes art sitter fast på tang og stein. Hun fulgte uviklingen fra egg til voksen i Drøbaksundet i løpet av et år. Ved hjelp av histologiske preparater studerte hun kjønnsorganenes bygning. Sneglen danner både hannlige og hunnlige kjønnsceller. De hannlige modnes først, derfor er arten protandrisk. Men hun viste at den ikke er i stand til å befrukte seg selv. Avhandlingen ble senere trykket i Nyt magazin for Naturvidenskaberne.

Venninner i fagmiljøet

Alyson Behrentz var for første i Drøbak gang i 1918, og ellers hver sommer i årene frem til 1929 da hun avla avsluttende embetseksamen. I studietiden ble Behrentz nær venn av sine medstudenter Mia Larsen (senere gift Økland) og Aslaug Sverdrup (senere gift Sømme). Behrentz hadde også en god venninne i Gudrun Ruud. Ruud var blitt ansatt som amanuensis ved Zoologisk laboratorium i 1916.

Studentfest ved Biologisk stasjon sommeren 1913. Fra venstre: Frk. Hansen, Hermann Klem (med flasken), Gustav Ræder (skjult), Kristine Bonnevie, Lauritz Stoltenberg, Tor Malm, Fridthjof Økland, Gudrun Ruud (halvt skjult), Otto Lous Mohr og Aslaug Sverdrup. Ukjent fotograf

En uheldig forlovelse

Ved Biologisk stasjon i 1920-årene traff Alyson Behrentz også Thordar Quelprud. Han ble senere hennes forlovede. Det var Alysons store tragedie at Quelprud sympatiserte med tyskerne og var medlem av NS da krigen kom i 1940. Det førte til at Alyson brøt forlovelsen. Det var nesten en skjebnens ironi at Bonnevie skaffet Quelprud et opphold ved Kaiser Wilhelms institutt for antropologi i Berlin. Quelprud ville egentlig arbeide med bananfluer, men Bonnevie mente han skulle bli humangenetiker. Dette instituttet var sterkt dominert av nazister, men Quelprud ble imponert over tyskernes effektivitet og grundighet. Quelprud ble cand. real. 1930 og fikk en stipendiatstilling ved Institutt for arvelighetsforskning i 1935. Den utløp, men i 1942 utnevnte de nazistiske styresmakter Quelprud til dosent i arvelighetslære. Straks etter frigjøringen i mai 1945 ble han selvfølgelig avsatt fra denne stillingen.

De første jobbene

Etter eksamen i 1929 ble Alyson Behrentz ansatt som vitenskapelig assistent ved Zoologisk laboratorium, hvor Kristine Bonnevie arbeidet. Behrentz var også tilknyttet Institutt for arvelighetsforskning, hvor hun allerede i 1925 og 1926 hadde vikariert for Aslaug Sverdrup under hennes studieopphold i London. I 1930 hadde Behrentz et stipendium for å studere cytologisk teknikk hos professor Höpfe ved Universitetet i Heidelberg.

Bonnevies valsemus

I årene 1931-1938 var hun såkalt ”privatassistent ” for Kristine Bonnevie, som hadde en forskningsbevilgning fra Rockefeller Foundation i USA. Prosjektet gjaldt arvelige abnormiteter hos mus. Stammer av disse musene hadde arvelighetsinstituttet også fått fra USA. De ble kalt for valsemus pga. deres eiendommelige bevegelser. Et av prosjektene hvor Alyson Behrentz deltok med teknisk assistanse, var utviklingen av misdannelser i hjerne, en såkalt hydrocephalus. Dette var en arvelig defekt, som interesserte Bonnevie sterkt i den siste tiden av hennes karriere.

Norges tannlegehøyskole

I 1938 ble Alyson Behrentz ansatt som amanuensis ved Norges tannlegehøyskole. Der var Birger Bergersen, som var samtidig med Behrentz i studietiden, professor i anatomi. Med sin bakgrunn i zoologi ble hun tilknyttet Anatomisk avdeling. Hun var også avdelingsbestyrer i 1961. Hun var da 67 år, og gikk av for aldergrensen, men Jan Økland har fortalt at hun beholdt en arbeidsplass ved Tannlegehøyskolen. Der arbeidet hun med studier av cytologi hos mus.

Pensjonist blant menneskekranier

Fakta om Alyson Behrentz

Navn: Alyson Marie Chordis Behrentz

Født: 1894

Død: 1988

Stilling: Vikar ved Institutt for arvelighetsforskning i 1925 og 1926, Vitenskapelig assistent ved Zoologisk laboratorium 1929-1930, privatassistent for Kristine Bonnevie 1931-1938, amanuensis ved Tannlegehøyskolen 1938-1961.

Som pensjonist ble Alyson Behrentz også knyttet til Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun var interessert i instituttets samling av menneskekranier. Helt til en alder av over 80 år var hun i virksomhet med å katalogisere og ordne instituttets berømte samling av kranier som ble grunnlagt i 1920-årene av Kristian Schreiner. Sine siste leveår tilbrakte Alyson Behrentz på St. Hans aldershjem i Oslo. Hun ble 94 år gammel.

Kilder

Behrentz, A. 1931. Trekk av Lamellidoris muricata’s biologi og av dens generasjonsorganers bygning. Nyt Mag. Naturvidensk. 70, 1-25.

Brochmann, G. (red.). 1938. Studentene fra1913. 294 sider. Bokkomiteen for studentene fra 1913, Oslo.

Sømme, L. 2003. Den biologiske stasjon i Drøbak – sett i historisk perspektiv. Det Norske Videnskaps - Akademi. Årbok 2001, s. 375-392.

 

Av Lauritz Sømme
Publisert 25. okt. 2012 18:44 - Sist endret 12. des. 2012 08:37