Mennesker - Side 6

Emily Arnesen (1867-1928) ble den andre norske kvinne med doktorgrad innen realfagene. Hun forsket på svamper, og i en periode var hun konstituert bestyrer for Zoologisk museum. I det private var hun en dedikert kvinnesaksforkjemper.

Professor Ragnar Frisch (1895-1973) grunnla Økonomisk institutt i 1932. En rekke banebrytende arbeider gjorde at han ble tildelt Nobelprisen i økonomi i 1969.

Kristine Bonnevie var Norges første kvinnelige professor. Hun hadde en karriere som vitner om styrke, vilje og vitenskapelig teft. Og en genuin interesse for biologifaget.

Arvelighetsforsker Aslaug Sverdrup Sømme fikk kritikk for å ha brukt lang tid mellom de vitenskapelige forsøkene og ferdigstillelse av avhandlingen da hun disputerte i 1931. Doktoranden svarte at hun også hadde hatt andre ting å gjøre. Tidligere samme år ble hun mor!

Alyson Behrentz (1894-1988) var blant de første kvinnelige zoologene ved universitetet. Hun hadde en lang karriere med arbeidsplass ved Zoologisk laboratorium, Institutt for arvelighetsforskning, Tannlegehøyskolen og Anatomisk institutt.

I 1909 fikk Anathon Aall opprettet Psykologisk institutt ved hovedstadens universitet. Professoren i filosofi var en foregangsmann i norsk psykologi, men de første instrumentene ble kjøpt inn med midler fra egen lomme.

Historien om universitetets sentralbord handler om teknologisk og sosial endring.

I Fysikkbygget går veien fra idé til konklusjon ofte om kjelleren.

Didrik Arup Seip, Frede Castberg og Inge Lønning: Kari Høgevold har jobbet for dem alle. Men sjefen hun husker best, var ikke rektor.